HÅKON HELLE - Høysterettsadvokat
M N A
Statsminister Kjell Magne Bondevik
Statsministerens kontor
Postboks 80001 Dep
0030 Oslo
Telefaks nr. 22 24 95 00
Stavanger 15. januar 2003
Norsk krigsdeltagelse
Undertegnede har fått i oppdrag av Norges
Fredsråd å rette henvendelse til Regjeringen i anledning
den alvorlige folkerettslige situasjon som foreligger ved et forventet
militært angrep fra USA og allierte land mot Irak.
Norges Fredsråd - som er et samarbeidsorgan
for 18 norske fredorganisasjoner - er sterkt bekymret over at et slikt
angrep synes å rykke stadig nærmere.
Det er ikke nødvendig i denne sammenheng
å gå nærmere inn på omfanget av de ødeleggelser
og lidelser en krig mot Irak vil medføre, heller ikke hvilken
fare den vil innebære for stabiliteten i Midtøsten og
for verdensfreden. Fredsrådet er overbevist om at Regjeringen
deler rådets oppfatning av dette.
Norges Fredsråd er imidlertid bekymret
for at Regjeringen ikke er tilstrekkelig klar i sine uttalelser når
det gjelder de folkerettslige sider av saken. Det virker som om Regjeringen
mener at et militært angrep under de foreliggende forhold kan
være rettmessig selv om det er ønskelig med en klarering
i FNs sikkerhetsråd på forhånd.
Norges Fredsråd, som har rådført
seg med folkerettslig ekspertise i saken, er av den bestemte oppfatning
at et militært angrep mot Irak i den foreliggende situasjon
utvilsomt er folkerettsstridig.
Alle de involverte land er bundet av FN-pakten
som forbyr krigshandlinger unntatt i to vel definerte tilfelle:
a) Militære tiltak som Sikkerhetsrådet
beslutter i henhold til art. 42. Slike tiltak kan bare treffes for
å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet
når tiltak uten bruk av våpenmakt vil være eller
har vist seg utilstrekkelige.
b) Selvforsvarshandlinger, som det er gitt
adgang til i FN-pakten art. 51, i en begrenset periode inntil Sikkerhetsrådet
har truffet de tiltak som er nødvendige for å gjenopprette
internasjonal fred og sikkerhet.Det foreligger åpenbart ikke
noen selvforsvarssituasjon. Besittelse av masseødeleggelsesvåpen
truer ikke i seg selv internasjonal fred og sikkerhet.
Det faktiske grunnlag for at Sikkerhetsrådet
kan treffe en beslutning i henhold til FN-paktens art. 42 mangler.
En slik beslutning ville undergrave maktforbudet i FN-pakten.
Derimot er det fare for at USA uriktig vil
tolke de resolusjoner som allerede er truffet vedrørende Irak
som tilstrekkelig grunnlag for angrep dersom ikke visse krav oppfylles,
eller at nye uttalelser i Sikkerhetsrådet som retter seg mot
Irak uriktig likestilles med en beslutning etter art. 42.
Fra amerikansk side er det planlagte angrepet
mot Irak rettferdiggjort som «preemptive strike» - forkjøpsangrep.
FN-pakten åpner ikke for noe unntak fra forbudet mot angrepskrig
basert på at det dreier seg om et motangrep som er ment å
komme hovedangrepet i forkjøpet. Adgangen til selvforsvarshandlinger
i art. 51 er en unntaksregel i forhold til hovedregelen i pakten om
at militære tiltak bare er lovlige når de følger
av en beslutning i Sikkerhetsrådet. Regelen om adgang til selvforsvar
kan derfor ikke tolkes utvidende. Det gir heller ikke noen mening
at det i den foreliggende situasjon skulle være umiddelbar fare
for at Irak går til angrepskrig.
De har som statsminister ved flere anledninger
uttalt at Norge i denne saken vil følge folkeretten. Fredsrådet
legger stor vekt på dette, men er likevel av den oppfatning
at den norske regjering ikke på en tilstrekkelig klar måte
har tatt avstand fra amerikanske uttalelser som holder det åpent
å gå til krig mot Irak uten et nytt uttrykkelig vedtak
i Sikkerhetsrådet som beslutter bruk av makt. Dette skaper uklarhet.
Det bekymrer Fredsrådet at USA synes
å øve et betydelig påtrykk overfor sine allierte
i NATO for å oppnå deltagelse i krigen uavhengig av FN-godkjennelse
enten dette skjer ved deltagelse med stridskrefter, ikke-stridende
enheter eller andre former for bistand.
Det følger av det som er påpekt
foran at det vil være rettsstridig av Norge å delta i,
eller på noen måte medvirke til, et angrep mot Irak.
Et folkerettsstridig angrep vil gi Irak, og
stater som solidariserer seg med Irak, rettmessig adgang til selvforsvar
som kan innebære krigshandlinger rettet mot ethvert land som
deltar i eller medvirker til angrepet. Deltagelse i en angrepskrig
mot Irak vil derfor også kunne gå ut over sivile liv og
eiendom i Norge.
Væpnede aksjoner mot Norge, som vi ellers
ville kalle terrorhandlinger, vil under slike omstendigheter kunne
framstå som lovlige krigshandlinger fra Irak eller dets alliertes
side.
Norges Fredsråd oppfordrer Regjeringen
til å si klart fra om at Norge vil avstå fra enhver medvirkning
til militært angrep mot Irak som ikke har grunnlag i et pålegg
fra FNs sikkerhetsråd i henhold til FN-paktens art. 42. Regjeringen
må bruke alle muligheter til å påvirke våre
allierte til å avstå fra et slikt angrep og å handle
i pakt med folkeretten.
Norges Fredsråd vil på sin side
gjøre det som står i rådets makt for å hindre
at landet blir trukket inn i en folkerettsstridig angrepskrig. Rådet
vil følge Regjeringens handlinger og uttalelser nøye.
Dersom det konstateres at den norske regjering i denne saken på
noen måte handler eller uttaler seg i strid med folkeretten,
vil Norges Fredsråd reise sak for norsk domstol mot Staten ved
Statsministeren.
Fredsrådet vil søke å oppnå
dom for at norsk medvirkning til militært angrep mot Irak er
ulovlig. Det vil også i påvente av en rettskraftig avgjørelse,
bli krevd midlertidig forføyning som går ut på
at Regjeringen forbys å treffe tiltak som forbereder eller innebærer
krigshandlinger eller bistand til slike.
I en rettsstat plikter landets myndigheter
å handle innenfor lovens grenser. Norsk lov forutsettes å
overensstemme med folkeretten. Norske domstoler plikter å håndheve
loven overfor myndighetene på samme måte som overfor borgerne.
Fredsrådet forventer at det ved rettslige midler er mulig å
hindre urettmessige handlinger fra norske myndigheter som setter internasjonal
fred og sikkerhet på spill.
Med hilsen
Håkon Helle