Vi inviterer deg til et kvinnemøte
om situasjonen i Midtøsten
Sted: Deichmanske Hovedbibliotek
tirsdag 7. mai kl. 19.00.
Inngang kr. 50,-
Torill Eide, initiativtager til denne verdensomspennende Menneskerettighetssmarsjen
2002, vil vise lysbilder og dele personlige opplevelser fra sine mange
reiser i Israel og Palestina. Hva dreier konflikten seg egentlig om?
Hun oppfordrer nå kvinner over hele verden til å vise sitt
engasjement.
Les mer om menneskerettighetsmarsjen nedenfor - og videresend denne
invitasjonen til så mange kvinner du overhodet kan tenke deg.
Med hilsen Torill Eide, Lisbeth Lind, Sara Eline Eide, Kerste Nitter,
Vibeke Gellein og Anne Mette Grandaunet
INVITASJON
til menneskerettighetsmarsj
i Israel og Palestina våren 2003
Mennesker over hele verden ser med uro og angst
på situasjonen i Israel/Palestina, og nærer en sterk medfølelse
med folkene som lever i området. Gjennom lang tid har vi erfart
at politikere og ledere over hele verden ikke har vært i stand
til å legge til rette for en fredelig og rettferdig utvikling
for folkene i regionen. Politiske handlinger utløst av maktbegjær,
ønske om dominans, av intriger, hestehandel og egeninteresser
har fått dominere. Vi har sett hvilke lidelser menn, kvinner og
barn i begge land har måttet tåle gjennom lang tid.
Et stadig økende antall mennesker er på
leting etter handlinger som kan bidra til en fredelig løsning.
For å synliggjøre vår vilje til å bidra, inviterer
en gruppe kvinner i Norge alle verdens kvinner til en menneskerettighetsmarsj
i Israel og Palestina i oktober/november 2002.
Vi ønsker på denne måten:
1. å løfte fram respekt for menneskerettighetene
i området
2. å støtte menneskene som bor der ved å vise at
de ikke er alene i sin kamp for fredelige løsninger
3. å støtte mennesker i begge land som ønsker respekt
for folkeretten; ved å gjøre slutt på okkupasjonen
og skape en rettferdig fred
4. å støtte de kreftene som arbeider for gjenoppbygging
og utvikling
5. å støtte de kreftene som, når krisen er over,
vil fremme samarbeid, vennskap og forsoning
Hele vårt arbeid skal være i Mahatma
Gandhi og Martin Luther Kings ånd. Ikkevoldprinsippet er fundamentet
vi står på. Vi vil også kontinuerlig minne hverandre
på Gandhis ord om ikke å undervurdere enkeltmenneskets mulighet
til å forandre verden!
Ettersom det i denne regionen tradisjonelt er
menn som bærer våpen – og kvinner som bærer barna
– har vi av sikkerhetsgrunner bestemt at det er kvinnene som skal
gå i denne menneskerettighetsmarsjen. Vi ønsker at det
ikke under noen omstendigheter skal reises tvil om vårt engasjement
for å bidra til fred, medmenneskelighet og menneskeverd. Samtidig
er det viktig å viktig å presisere at vi ønsker all
mulig støtte til ideen og bidrag til gjennomføringen –
av våre menn.
På dette grunnlag ble ideen presentert
for kvinneorganisasjoner og enkeltpersoner i Israel og Palestina, vinteren
2002. Vi vil invitere verdens kvinner til en marsj ut fra solidaritet
med menneskene i regionen, og støtte dem som arbeider for en
rettferdig fred.– men på en måte som tjener deres interesser.
Vi ønsker å samle krefter i landene,
og internasjonalt for fredens sak ved å gå gjennom byer,
landsbyer og tettsteder, flyktningleire, osv., delta på små
og store folkemøter, seminarer, kurs og lignende – og ikke
minst være deltakere i "de tusen samtalene".
For å bli gjenkjent som deltaker skal enhver bære noe hvitt
på seg , som symbol for fred, - for eksempel bluse, kjole, skjerf,
T-skjorte og lignende.
Hva kan vi oppnå?
1. Vi ønsker å markere avstand til
krig og våpenbruk som løsning på konflikter. Vi ønsker
å delta i samtaler med israelere og palestinere om veien videre.
2. For den enkelte deltaker vil marsjen være
en enestående sjanse til med egne øyne og ører å
se og høre hva som virkelig er situasjonen i regionen, og engasjere
seg i et verdensanliggende.
3. Mange mennesker vil treffe hverandre, og sammen
kunne legge til rette for nye tiltak ut fra de behov en oppdager. Ut
fra erfaringer med tidligere fredsmarsjer tror vi at det i ettertid
av marsjen vil oppstå prosjekter og forskjellige typer samarbeid
mellom enkeltmennesker og mellom grupper.. Vi håper også
at det etter hvert vil utvikles et trekantsamarbeid – med grunnlinje
mellom israelere og palestinere – og med støtte fra et tredje
land.
4. Det vil under marsjen være behov for
å dekke deltakernes materielle behov. Lokalbefolkningen vil få
et marked for sine varer og tjenester, og det vil kunne utvikles nye
områder for virksomhet. Dette er viktig i et område med
svært stor arbeidsløshet.
5. Vi ønsker og tror at vi ved den foreslåtte
aksjonen skal vise at verden er en enhet der vi tar ansvar for hverandre
– der vi deler hverandres lidelser og erfaringer, og slik bidrar
til en bedre framtid sammen.Hvordan forberede og igangsette en menneskerettighetsmarsj
i Israel og Palestina.
Nasjonale komiteer.
Vi tenker oss at det etableres en nasjonal komité
i hvert enkelt land. Denne komitéen må arbeide for å
gjøre menneskerettighetsmarsjen best mulig kjent, og få
så mange kvinner som mulig til å delta ved å reise
til Israel/Palestina i oktober/november.
Diplomatisk arbeid.
Det må gjøres et omfattende diplomatisk
arbeid i forkant av denne menneskerettighetsmarsjen, slik at ingen myndighet
skal være i tvil om våre fredelige hensikter og aksjonens
ikke-voldelige karakter.
Organisere fellesreiser.
De samme komiteene bør legge til rette
for det praktiske, bl.a. felles flyreiser. Både av sikkerhetsmessige
grunner og for å oppnå best mulig resultat, er det viktig
at antall kvinner som deltar er størst mulig. Vi må gjøre
vårt ytterste for å mobilisere tusener på tusener
av deltakere som skal prege samfunnslivet i de ukene aksjonen varer.
Noen kvinner har anledning til å delta i flere uker, noen i 14
dager, noen i en uke, og noen kanskje bare en dag. Hvert bidrag er verdifullt.
Vi regner med at når noen reiser hjem, kommer nye deltakerer til,
stafetten går videre.
Deltagerne vil overnatte i private hjem, på
skoler, samfunnshus, etc.
Kunnskap.
Det er også viktig at forberedelsene er
gode når det gjelder kunnskaper om den politiske, sosiale og kulturelle
situasjonen i regionen.
Støtte fra kunstnere og foreninger: Vi
skal legge til rette for kunstnere fra alle land ved å arrangere
små og store konserter, utstillinger, sammenkomster osv. Dette
er antydningsvis noe av det vi kan bidra med.
Gjennom samtaler med de israelere
og palestinere som ønsker oss velkommen, vil også andre
og nye bidrag bli viktige.
Torill Eide.
Oslo, 16. april 2002.