Utenriksdepartementet deler bekymringen over det som nå skjer
i regionen. Siden utbruddet av intifadaen 28. september 2000 har situasjonen
blitt stadig verre, og spesielt har hendelsene den siste tiden gitt
grunn til dyp bekymring. Man vil i det følgende få gi en
redegjørelse for enkelte hovedlinjer.
Regjeringens politikk med hensyn til Midtøstenkonflikten
Målet for det norske engasjementet i fredsprosessen
er en rettferdig, omfattende og varig løsning på Midtøstenkonflikten,
basert på hvert folks rett til å leve i fred innen sikre
og anerkjente grenser. Norge har således siden inngåelsen
av Oslo I støttet Israel og PLO i deres forsøk på
å komme frem til en endelig fredsavtale gjennom forhandlinger.
Grunnlaget for norsk Midtøstenpolitikk
er Sikkerhetsrådets resolusjoner 242 og 338, samt Oslo-avtalene.
Resolusjonene fastslår bl. a. at en rettferdig fred må omfatte
en tilbaketrekking av israelske styrker fra Vestbredden, Gaza-stripen
og Øst-Jerusalem.
I Oslo-avtalene anerkjenner partene hverandre,
og de forplikter seg til å løse konflikten gjennom fredelige
forhandlinger.
Det følger av dette at Regjeringen tar avstand fra den omfattende
voldsbruken man har sett siden intifadaen brøt ut. Norge fordømmer
på det sterkeste palestinske terrorhandlinger. Regjeringen har
gjentatte ganger oppfordret palestinske myndigheter å arrestere
kjente terrorister, og gjøre mer for å stanse angrepene
mot Israel og israelere. Det er vårt syn at palestinske terrorhandlinger
i Israel, både i denne og tidligere faser av konflikten, har gjort
arbeidet med å finne en løsning meget vanskeligere.
Samtidig anser regjeringen at Israel p.g.a. sin
militære overlegenhet, samt grunnet bestemmelsene i den fjerde
Genève-konvensjon av 1949 om siviles rettigheter under krig,
har et spesielt ansvar for å opptre med tilbakeholdenhet. Norge
har oppfordret Israel til å avstå fra bruk av unødvendig
makt og kollektive straffetiltak mot palestinerne. Norge har også
gjentatte ganger bedt Israel oppheve restriksjonene på inn- og
utreise til de okkuperte områdene, samt restriksjonene på
import og eksport av varer. Norge har protestert mot den israelske politikken
som går ut på å likvidere palestinere innblandet i
angrep mot Israel og israelere. Norge har også protestert mot
den israelske overtakelsen av palestinske institusjoner i Øst-Jerusalem,
og mot israelske aksjoner mot de selvstyrte palestinske områdene,
inkludert bombingen av palestinske politistasjoner og rivingen av palestinske
boliger i Gaza. Regjeringen tar sterk avstand fra alle former for tortur.
Dette gjelder særlig av mindreårige, slik dette er beskrevet
i den nylig utkomne rapporten fra menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.
Når det gjelder den israelske bosettingspolitikken
i Øst-Jerusalem, Vestbredden og i Gaza, så er denne etter
folkeretten å anse som ulovlig. Israels forsøk på
å endre områdenes status kan ikke prejudisere den endelige
løsning på det territorielle spørsmål. Norge
har gjentatte ganger bedt Israel stanse byggingen av nye boliger i de
okkuperte områder.
Norge har bekreftet palestinernes rett til selvbestemmelse,
herunder retten til å opprette en egen stat. President Arafat
og de øvrige palestinske lederne er det palestinske folkets demokratisk
valgte ledere, og Israel må forholde seg til disse. Selvstyremyndighetene
er palestinernes eneste legitime representanter, og deres fortsatte
eksistens er en forutsetning for at fredsprosessen skal kunne komme
i gang igjen.
Norge har i en årrekke arbeidet for å
få til en fredelig og fremforhandlet løsning på konflikten
i Midtøsten. Ett resultat av denne innsatsen var "Declaration
of Principles" som ble undertegnet i Oslo i 1993. Avtalen innebar
at Israel og PLO anerkjente hverandre. Den la også grunnlaget
for etableringen av den palestinske selvstyreadministrasjonen, og for
de videre forhandlingene. Norge har siden aktivt støttet disse
forhandlingene.
I tillegg støtter Norge fredsbestrebelsene
gjennom å gi bistand til palestinerne. Bistanden beløp
seg i 2001 til omlag 400 millioner NOK. Norge er ellers formann i den
internasjonale giverlandsgruppen (AHLC) som har som oppgave å
mobilisere bistand til palestinerne.
Den tragiske utviklingen siden intifadaen brøt
ut 28. september 2000 viser med all tydelighet at Midtøstenkonflikten
ikke kan løses med vold eller våpenmakt. I dagens aktuelle
situasjon må partene, etter norsk oppfatning, forplikte seg til
å iverksette den såkalte Tenet-planen for en våpenhvile,
samt anbefalingene fra Mitchell-komitéen, som ble nedsatt av
daværende president Bill Clinton.
Norge støtter en utplassering av observatører
i Det palestinske området. En observatørstyrke kan imidlertid
i praksis kun utplasseres hvis både Israel og De palestinske selvstyremyndighetene
er enige om dette. Det har så langt ikke vært mulig å
oppnå en slik enighet. Norge leder for øvrig den eneste
operative internasonale observatørstyrken i Det palestinske området.
Denne er utplassert i Hebron (TIPH) og har, med ett avbrudd, vært
i virksomhet siden 1994.
Norge arbeider, sammen med en rekke andre internasjonale
aktører, for å få stanset volden, få startet
en ny politisk prosess, få iverksatt Mitchell-komitéens
anbefalinger (inkludert utplassering av observatører), og for
å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Målsettingen
er fred og sikkerhet for både israelere og palestinere, i hver
sin stat. Det største ansvaret ligger imidlertid på partene
selv. Fred i Midtøsten vil kun være mulig hvis partene
er villige til å ta de nødvendige skritt, som vil måtte
innebære innrømmelser og politiske belastninger for begge
sider.
Med vennlig hilsen
Nils Ragnar Kamsvåg
Avdelingsdirektør