For tusenvis av kosovoalbanere og
deres familier er krigen ikke over. Iflg. Amnesty International sitter
fortsatt flere tusen kosovoalbanere i serbiske fengsler, mens tusenvis
av andre er "forsvunnet". Det dreier seg bl.a. om jurister,
leger, professorer og menneskerettighetsaktivister. Kosovoalbanere
har i disse dager protestert i form av demonstrasjoner og sultestreiker
for å få de sine løslatt.
Det internasjonale Røde Kors
har på bakgrunn av informasjon fra det serbiske justisdepartementet
satt opp en navneliste på 2000 kosovoalbanere man vet befinner
seg i serbiske fengsler. Det reelle antallet antas til å være
betydelig høyere.
De fleste av disse ble fengslet av
de serbiske myndighetene under NATOs bombing av Jugoslavia, og ble
tvunget med av de serbiske styrkene da disse trakk seg ut av Kosovo
i juni i år. Bare i byen Djakova er over ett tusen personer
savnet.
Menneskerettighetsadvokat
drept
Under hele krigen var kosovoalbanske intellektuelle og menneskerettighetsaktivister
spesielt utsatt for drap, tortur og vilkårlig fengsling. Bajram
Kelmendi var en kjent menneskerettsadvokat som i årevis iherdig
forsvarte politiske kosovoalbanske fanger i Jugoslavia. Han var medlem
av Rådet for Menneskerettigheter i Prishtina, en organisasjon
Amnesty International samarbeider med.
Under NATOs bombing ble han henrettet
sammen med sine to sønner i Prishtina. Det antas at hovedmotivet
bak likvideringen var at han satt inne med utstrakt dokumentasjon
om overgrep i Kosovo som kunne komme krigsforbrytertribunalet i Haag
til gode.Fehmi Agani, professor,
og en av kosovoalbanernes fremste politikere, ble på samme måte
myrdet rett kort tid etter.
Amnesty International har fordømt
drapene, krever at sakene etterforskes og at de ansvarlige blir stilt
for retten.
Kvinneaktivist mishandlet i serbisk
fengsel
Av de som er "forsvunnet" eller fortsatt sitter i serbiske
fengsler er: Albin Kurti, studentleder fra Pristina, Flora Brovina
barnelege, poet og menneskerettighetsaktivist, Halil Matoshi, redaktør
for Studentavisen ved universitetet i Pristina og Ukshin Hoti, professor.
Dr. Flora Brovina (48) fra Prishtina
har utgitt fire diktsamlinger. Hun er leder for Kosovos Kvinneforbund.
I 1998 organiserte hun kvinnedemonstrasjoner for solidaritet med kvinnene
i Drenica som da ble utsatt for omfattende serbisk terror. Brovina
hadde nettopp etablert en senter for rehabilitering av fordrevne kvinner
og barn da hun ble bortført den 22. april 99. For disse "forbrytelsene"
har hun siden sittet i serbiske fengsler. Ifølge Amnestys (ubekreftede)
kilder er hun delvis paralysert som følge av tortur.
Under forhandlingene for å få
stans i krigshandlingene i juni, ble spørsmålet om politiske
fanger satt til side. Dermed ble avgjørelsen om fangenes videre
skjebne overlatt til de serbiske myndighetene. Det internasjonale
må derfor utøve diplomatisk press på myndighetene
i Beograd for å få opplysninger om hvor mange og hvem
de tilfangetagne er, hvor de befinner seg og under hvilke forhold.
På samme måte de
presses for å gi fangene tilgang til advokat og få en
rettferdig behandling slik de har krav på i henhold til menneskerettighetskonvensjonene
Jugoslavia tross alt har tilsluttet seg.
Amnesty International krever at de
serbiske myndighetene løslater alle samvittighetsfanger og
frigir all informasjon om savnede personer.
