Bakgrunn |
Det bes vurdert å foreslå en utvidelse av prinsippet i Lov
om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner fra
19. mars 1965. Hensikten er å gi mulighet for at skattebetalere
som av samvittighetsgrunner ikke kan støtte militær virksomhet,
i stedet får overføre denne delen av sin skatt til et fond
for konstruktivt fredsskapende arbeid.
I FN-rapporten om virkningen av væpnede
konflikter på barn fra 1996 opplyses det at andelen av sivile
ofre i krig i begynnelsen av forrige århundre var på om
lag 5 prosent. Denne prosentandelen har nå steget til over 90.
Halvparten av disse er barn.
Det er ikke lenger soldatene som er det viktigste
instrumentet i krigføring. Krigføring i dag omfatter kostbare
høyteknologiske våpen, og det er først og fremst
profesjonelle styrker som deltar. Man er i prinsippet med andre ord
mer avhengig av skattepenger enn vernepliktige soldater.
Moderne kriger finansieres gjennom skatter og
avgifter. For mennesker som er motstandere av forsøk på
å1øse konflikter med våpenmakt, er det moralsk liten
forskjell på konkret å avfyre dødelige våpen
og å betale andre for å gjøre det.
Retten til tros- og samvittighetsfrihet står
høyt som menneskerettighet, og er nedfelt i FNs Menneskerettighets-erklæring,
artikkel 18 og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon, artikkel
9. Nürnbergdommene stadfester at individuell samvittighet står
over pålagt ordre.
Målet med lovforslaget er ikke å
gi skattelette eller økonomisk gevinst til enkeltpersoner. Den
nye loven som bes vurdert, vil eventuelt anerkjenne den personlige samvittighets
autoritet hos alle borgere, kvinner som menn. Når det gjelder
forbrytelser mot menneskeheten, vil alltid individuelt ansvar stå
over lydighet mot myndighetene. Fordi prinsippet om samvittighetsfrihet
er anerkjent i militærnekterloven, kan en rett til slik overføring
ikke skape presedens for andre personer som måtte søke
om omfordeling av skatt.
Planen er å etablere et fredsfond
som styres av regjeringsoppnevnte medlemmer og representanter for freds-organisasjoner.
Pengene er tenkt brukt til for eksempel forsoningsarbeid, konflikthåndtering,
fredsutdanning, fredsforskning, FNs forebyggende diplomati, OSSE, kamp
mot barnesoldater og den internasjonale minekampanjen.
I dag finnes det en ordning hvor 300.000 medlemmer
av tros- og livssynssamfunn får refundert en del av kirkeskatten,
tilsvarende det som samfunnet bruker på Den norske kirke. Tilskuddet
gis etter stykkprisprinsippet. Omfanget avhenger av antall tilskuddsberettigede
medlemmer i det enkelte samfunn og budsjetterte utgifter til drift av
Den norske kirke. Fylkesmannen kontrollerer ordningen. Fredsfondet bør
kunne fø1ge samme prinsipp. Alternativt kan alle kvinner og menn
krysse av på selvangivelsen for å markere at man ikke vil
skatte til Forsvaret, men til et fredsfond.
Nils Butenschøn, direktør for Institutt for Menneskerettigheter,
mener spørsmålet om etableringen av et fredsfond fortjener
å bli utredet:
- Det dreier seg tross alt om et såpass
grunnleggende spørsmål som deltakelse i krig. Man står
prinsipielt sett overfor det samme valg som når man sier ja eller
nei til militær verneplikt. Det samme samvittighetsspørsmålet
gjør seg gjeldende i forhold til skattepengene. Jeg ser ingen
grunn til åbehandle fredsskatt prinsipielt annerledes enn sivil-tjeneste,
sier Butenschøn. Han synes det er et sentralt poeng at man allerede
har en ordning for fritak fra militær-tjeneste.
Fredsskattbevegelsen er internasjonal
gjennom organisasjonen Conscience and Peace Tax International,
som har rådgivende status i FN. Forslag om Lov om fredsskatt har
vært fremmet i en rekke land, Tyskland, Nederland, USA, Belgia.
I Storbritannia ble det tatt opp i parlamentet 19. oktober i fjor. Det
er verdt å merke seg at 57 MPs fra Labour støttet forslaget.
I Norge støtter Norges Fredslag og Norges
Fredsråd innføringen av fredsskatt. Fredsrådet er
et samarbeidsorgan for 17 norske fredsorganisasjoner. Rådet ledes
av Fredrik S. Heffermehl, og skal drive parti- og blokkpolitisk uavhengig
virke for fred, nedrustning og konfliktløsning.
Daværende statsminister Bondevik sa
i sin nyttårstale ved inngangen til et nytt årtusen:
"Norge må være en fredsnasjon - en aktør for
konflikiløsning og fredsskapende virksomhet. En nasjon som f1ger
Nordahl Griegs strategi: "Skaper du menneskeverd, skaper du fred"...
Huskes vi som fredsnasjon, har nordmenn grunn til å være
stolte".
Norge har lovfestet retten til å nekte
militærtjeneste av samvittighetsgrunner, og kan nå bli det
første landet i verden som innfører fredsskatt. Ettersom
tros- og samvittighetsfrihet er en av de mest grunnleggende menneskerettigheter
er det nødvendig med en vurdering av en lov om et fredsskattfond,
slik at alle borgere, kvinner og menn, kan få anledning til å
bidra til landets sikkerhet uten å komme i alvorlig konflikt med
sin overbevisning.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
for Stortinget om en utvidelse av prinsippet i Lov om fritaking for
militærtjeneste av overbevisningsgrunner, og vurdere å utarbeide
en egen lov som gjør det mulig for enkeltpersoner å omfordele
skatt fra militær virksomhet til et fond for konstruktivt fredsskapende
arbeid.
Noen av dem som støtter oss:
Individer:
Helen Bjørnøy, Nils Butenschøn,
Odd Børretzen, Nils Christie, Erik Dammann, Inge Eidsvåg,
Trine Eklund, Thomas Hylland Eriksen, Berge Furre, Arne Haugestad, Ottar
Hellevik, Knut Holtedahl, Hanna Kvanmo, Jacob Jervell, Lars Andreas
Larsen, Oddbjørn Leirvik, Ole Danbolt Mjøs, Kari Anne
Moe, Mette Newth, Eva Nordland, Arne Næss, Eva Bødther-Næss,
Heming Olaussen, Gerd Grønnvold Saue, Margaret Skjelbred, Stig
lJtnem, Thomas Chr. Wyller, Kirsten Aasen
fra NATIONENs redaksjon:
Kjersti Bjørgøy, Kari Gåsvatn,
Erling Kjekstad, Idalou Larsen, Tove Lie
Organisasjoner:
Lærere for fred, Norges Fredslag, Norges
Fredsråd (paraply for 17 fredsorganisasjoner), Sivile vernepliktiges
interesseorganisasjon
KONTAKTER:
Komite for fred og menneskerett
c/o Bjørg Berg
N-3124 Tønsberg
Tlf +47-33 32 64 35
Det norske årsmøtet,
Vennenes Samfunn, Kvekerne, Skovvn. 20, 0257 Oslo.
Tlf +47-22 43 45 60 - Faks +47-22
43 63 01
Postgiro 0802.56.48944