Siden 1960 har verdens militærutgifter
blitt femdoblet - og vi ser daglig konsekvensene av det. I motsetning
til i "gamle dager", går "slagmarken" i våre
dager helt inn i vanlige folks hus og hjem - og fører til en
generell forarmelse av livskvalitet og miljø - for oss alle,
uansett om vi lever i land med krig eller fred.
De siste årene har det vært flere
organiserte kampanjer for å nekte å betale krigsskatt. Her
i Norge er det særlig Vennenes Samfunn Kvekerne som har drevet
en meget stillferdig kampanje, der medlemmene via selvangivelsen har
ført den delen av skatten som går til det militære
opp under "særskilt fradrag", vedlagt et brev der de
forklarer hva særfradraget gjelder, at de ikke nekter å
betale skatten, men ønsker å betale tilsvarende sum til
fred.
I andre land, som ikke har direkteskatt, har
grupper satt "krigsskatten" inn på en særskilt
konto og forklart skattemyndighetene at pengene vil bli betalt såsnart
myndighetene tilsier at de vil bli brukt til fredsarbeid m.v.
Vi har i Norge en lov om militærnekting,
og sivil tjeneste som alternativ. Vi er mange som mener at det på
samme måte bør være "lovlig" å være
krigs-skattenekter, med adgang til å betale samme beløp
til fredsarbeid - noe som er høyst påkrevet.
Slik det er i dag, betaler vi som arbeider for
fred, krigsskatt, men jobber gratis for fred.
I Danmark ligger nå et lovforslag om rett
til å betale skatt til fred i stedet for til krig og krigsforberedelser
klar til behandling i Folketinget.
Enkeltpersoner og organisasjoner har nylig startet
en underskriftskampanje til støtte for forslaget. De samler også
bidrag til en annonse eller flere i de største avisene i landet
for å synliggjøre saken.
Vi trykker danskenes erklæring i håp
om at idéen kan smitte over til Norge.
Iflg. rykter skal f.eks. ledende politikere innen
Kristelig Folkeparti være opptatt av denne siden av fredssaken.
Erklæring:
Jeg ønsker at støtte et lovforslag
om Fredsskat, dvs. en lov hvorefter jeg bliver i stand til at
vælge, om min skatteandel skal gå til militæret
eller til fredelige formål
navn .........................................................................................
adresse ......................................................................................
tlf. .....................................
Mit bidrag på kr. ........ indsætter
jeg på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Kuponen sendes til:
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
|
Fra LINK nr. 5/6-1994:
BRUK AV SKATTEPENGER
FREDSSKATTEFOND
Påstand: Hvis alle skulle betale
skatt bare til det som passer dem, ville vårt demokratiske system
bryte sammen.
Kommentar: Den militære institusjonen
i alle samfunn - også i de ikke-demokratiske - er spesiell. Den
er opprettet med formål bl.a. å ta liv. Det militære
går dermed imot den alment aksepterte normen: "Du skal ikke
drepe".
Påstand: Selv om du fører
opp "skatt til det militæret" til fradrag på selvangivelsen,
vil myndighetene bruke like mye på militæret. Du har ikke
greid å endre noe.
Kommentar: Her dreier seg seg om prinsippet,
ikke om penger. Betaler jeg uten videre, blir jeg regnet som støttespiller
for militærsystemet og bidrar til at ressursmisbruket fortsetter.
Påstand: Som norsk borger har du
plikter og rettigheter som er nedfelt i lovverket, også retten
til å stemme og være uenig. Dette er lovlige måter
å oppnå forandringer på. Du skylder ditt land og dine
medborgere å betale også den delen av skatten som går
til forsvaret. Forsvaret beskytter også deg!
Kommentar: Et forsvar som baserer seg
på våpen og vold og har førstebruk av atomvåpen
som sitt prinsipp, gjør meg ikke tryggere. Det står i motsetning
til det jeg oppfatter som etisk og moralsk.
Påstand: Hva kan oppnås med
et FREDSSKATTEFOND?
Svar: Et slikt fond vil ivareta et økende
antall skattebetaleres interesser, Alle skattebetalere vil få
anledning til å støtte et slikt fond hvert år når
selvangivelsen skrives. Det vil være en lovlig måte å
endre ressursbruken på og støtte utviklingen av ikke-voldelige
forsvarsformer som etter hvert kan erstatte våpenforsvaret.
Spørsmål: Hva kan så
disse pengene brukes til?
Svar: Til forskning omkring ikke-voldelige
løsninger av internasjonale konflikter, tiltak for å komme
igang med omlegging fra militær produksjon, internasjonal utveksling
for å skape tillit og forståelse over landegrensene, global
forbedring av miljø, helse, velferd og utdanning og en bredt
anlagt holdnings- og informasjonskampanje.
Spørsmål: Vil et slikt lovforslav
ha noen sjanse til å bli vedtatt?
Svar: Ja. Det var mange som ikke trodde
at slaveriet skulle bli avskaffet eller at vi skulle få lovfestet
retten til å nekte å bære våpen.
Våre
skattepenger under lupen:
Norges militærbudsjett for 1995 er på
23,57 milliarder kroner,
dvs. kr. 14.731.- i gjennomsnitt for hver av
landets 1,6 millioner skattebetalere,
eller: kr. 5.612 for hver innbygger.
Lovforslag
fremmet i Stortinget torsdag 15. juni 2000