"Hva mener du om kristendommen?" spurte en representant for
de kristne. Spørsmålet ble stilt på en konferanse
for ulike trosretninger i Sveits noe år etter første verdenskrig
og var rettet til Mahatma Gandhi. Denne hinduen svarte: "Den er
en meget bra religion!". Men han stilte et motspørsmål:
"Hvorfor lever dere ikke etter den?"
Spørsmålet kan også stilles
i dag etter den 11. september 2001. Det er stort sett "den kristne
verden" som i dag er engasjert i krig, lar drapsvåpnene tale
i Afghanistan og truer med krig i andre land. Såkalt kristne ledere
står fram og forklarer hvorfor de "kristne" nå
må ty til Det gamle testamente som godtar krig og grusomheter
mot fienden.
Vi som vokste opp i Norge har også lært
om "Det nye testamente". Der heter det : "I har hørt
det er sagt til de gamle, men jeg sier eder". Og så kommer
en forunderlig tale som blir kalt "Bergprekenen".
Den handler kort sagt om noe Gandhi kunne sagt:
"Du skal elske din neste som deg selv". Den læren gjorde
Mahatma Gandhi til sin. Han fant også grunnlag for den i hinduismen
og i andre religioner og begynte å følge den i praksis.
Med den læren som rettesnor startet han sin ikke-voldelige kamp
mot verdens stormakt i begynnelsen av forrige århundre.
Også den gangen var det terrorister på
begge sider. Gandhi vågde sitt liv i kampen for å omvende
sine tilhengere fra å gripe til terror, men finne andre veier,
andre midler. Han demonstrerte med sitt liv at andre veier fantes
at de førte til seier.
Alminnelige mennesker i England, fiendens land,
forsto den lille mannen med det sterke budskapet. Da mange nok sluttet
opp om motstanden mot krigens terror, måtte Storbritannia gi India
friheten.
Mange mennesker i Norge, i Europa, i USA og andre steder i verden ser
at krig er terror og fører til mer terror.
Er du liksom jeg blant dem som ser dette? Da
er utfordringen klar! Vi må stå fram og si fra. Det er ikke
spørsmål om du er muslim, kristen, jøde, humanist,
human-etiker eller ateist. Det er spørsmål om å bli
mange nok som sier fra høyt og tydelig, i daglig tale, i aviser
og gjennom TV, til slekt, venner, kjente, ukjente og til Norges og verdens
ledere og makthavere.
Når var siste gang du leste Til ungdommen
av Nordal Grieg? Les diktet igjen og gjør noe! Hva og hvordan
er opp til deg!
Du vil helst avvente begivenhetenes gang? Ja,
det kjennes usikkert å stå fram " ---udekket åpen
---". Kanskje er du redd at noen kunne mislike det?
Jeg er mest redd for konsekvensene
hvis vi ikke står fram!