TV-bildene på skjermen i dagene etter 11.
september rystet en hel verden. Med gru og redsel opplevde vi en terror
som rammet uskyldige mennesker. Så vokste frykt og angst: Ville
hevn og gjengjeldelse og krig bli svaret? Ville uskyldige mennesker
i et annet land bli nye ofre?
Så opplever vi nettopp det. Ved hevnhandlinger
og ny terror styrkes en voldsspiral. Nå var det fattige barn i
elendighet som ble rammet. Barn forsøker å hente matpakker
som kastes fra fly på steder der det også er landminer som
del av tidligere krigføring.
Så følger biologiske våpen;
vi vet ikke hvor de kommer fra. Også disse våpnene rammer
tilfeldig valgte personer.
I neste runde frykter vi at kjernekraftverk
blir bombet, med nye Tsjernobyl-katastrofer.
Så ser vi for oss bruk av atomvåpen
som nye skritt mot menneskehetens selvmord.
For hver dreining av voldsspiralen mister vi
evnen til å se at vi må snu før det er for sent.
Vold avler vold!
For tyve år siden forutså amerikaneren,
Jonathan Schell, det som hender i dag og skriver om det i sin bok, Vår
klodes skjebne? - For ti år siden advarte kjempen Nelson Mandela
oss mot å ta liv - også når det gjelder kamp mot terror
og ondskap og for grunnleggende menneske-rettigheter. Å drepe
mennesker, barn og voksne,skaper hat og gremmelse som varer gjennom
generasjoner.
Med omtanke for fremtiden må vi først
og fremst la hat og hevn tre i bakgrunnen og handle med sikte på
at kloden skal være et felles hjem for alle mennesker - og alle
skapninger. At mennesker, små og store, unge og gamle, drepes,
skaper nytt hat og økende fare for terror og mer vold.
Med dagens midler til vold er all krigføring
- terror, og betyr bare nye omdreininger av voldsspiralen. Ved bruk
av terror, hevn, krig, blir det nye og mer djevelske former for katastrofer.
Ett maktmiddel er det ukontrollerte makromarked som sørger for
en verden av overflod for de få og armod og hjemløshet
for hundretalls millioner av mennesker. På sitt verste er kapitalismen
en del av et voldssystem som skaper desperat fattigdom og forkomne i
gatene. Den rike fjerdedel av jordens befolkning forbruker 5/6 av tilgjengelige
ressurser. Gapet mellom de rikeste 20% og de fattigste 20% øker
stadig og fordobles i løpet av få år. Det makromarked
som ikke styres av vilje til rettferdighet, bygger en verden av hat
og terror. Vi skaper en kultur i oppløsning, som ikke dyrker
verdier: skjønnhet og følsomhet og ikke fremmer evne til
omsorg og medlidenhet.
Verdens samlede vitenskapsakademier legger stadig
fram sine advarsler: Om menneskene fortsetter å legge til rette
for miljøødeleggelse, vold, urett, krig, går menneskeheten
til grunne. Vi vet at vold avler vold. Vi vet at terroren mot USA var
utålelig. Med USA's krig mot Afghanistan får de ikke straffet
de skyldige; krigen skaper i stedet nye ofre, nye fiender, nye behov
for hevn - i stadig videre kretser. Kjemisk og biologisk krigføring
blir en ny opptrapping og gjør det enda vanskeligere å
finne, dømme og straffe den/ de skyldige.
Jordens beboere er avhengige av at vi sammen
tar vare på vår sårbare planet, samarbeider om å
sikre alle mot sult, nød og vold, slik at alle kan opplevetrygghet
og tilhørighet; barn må forberedes fra barndommen av til
å ta vare på hverandre og kloden som helhet. Et slikt mål
kan bare nåes om vi står sammen om likeverd og menneskeverd
og
sikrer at ingen på jorden lever i elendighet.
I vår tid dør titusener av barn
hver dag av sult, nød og sykdom, mens en del av menneskeheten
lever i overflod og forbruker langt mer enn sin andel av jordens ressurser.
Så lenge vi passivt godtar blodig urettferdighet, lever vi på
kloden på en måte som oppleves som terror der behov for
hevn utvikler seg.
Noen av oss godtar passivt de store forskjellene.
Andre prøver å gjøre noe, gjennom utviklingshjelp,
et mer rettferdig
handelssystem og ved å styrke demokratiet på planeten. Andre
blir værende i en foreldet tro på at den eksisterende ordning,
med global urett, skjev fordeling av klodens goder, og oppdeling i fattige
og rike, kan fortsette.
Hva kan vi gjøre overfor dem som setter
terroraksjoner i gang? Alt må settes inn på å finne
en vei for en fredelig utvikling av det internasjonale samfunn - i retning
av demokrati, fremme av menneskelige felles verdier: likeverd og solidaritet.
De som er funnet skyldige i terror-handlinger og de som beskytter dem,
må bringes inn for en internasjonal domstol.
Gjennom aktiv innsats mot krig og terror og for
fred og gode levekår for alle, får vi bukt med terror, hat
og hevn; da først vil jordens befolkning sammen kunne støtte
opp om å utvikle en bedre verden.
Styremøte i Norges Fredslag,
31.10.01
Eva Nordland, leder
Slik kan det internasjonale samfunn klart og tydelig velge
Tirsdag den 11. september 2001 ble en dag vi aldri vil glemme, en dag
preget av sorg og depresjon. Norges Fredslag uttrykker sin dype medfølelse
med det amerikanske folk, som er blitt offer for en grusomt og avsindig
terror. Den sorg vi kjenner, har mange sider; den omfatter først
ofrene, de som ble drept og lemlestet - og deres familier. Den omfatter
også den sorg vi kjenner i katastrofens kjølvann; en ny
tidsepoke males på veggen; nye typer teknologi og nye typer forbrytelser
truer vår felles fremtid.
Vår tids teknologi gjør det mulig
å bruke kaprede fly og sette inn selvmordsførere - eller
slippe løs desperate aksjoner for å forgifte naturen ved
bruk av kjemiske og biologiske våpen. Den nye teknologi kan anvendes
av makter, i øst som i vest. Små grupper kan bygge globale
nettverk og kreve det de vil, med trusler om terror, også bruk
av atomvåpen, som det heter: "om nødvendig!"
Spørsmålet er: Hva kan verdens
nasjoner og FN gjøre for å møte slike farer: gruppers
nådeløse krig mot utvalgte "fiendegrupper" og
"fiendenasjoner" i teknologiens tidsalder?
I mange tiår har fredsbevegelsen i USA
og ellers i verden drøftet den voldsspiral som har bygget seg
opp på planeten. For hver omdreining av en slik spiral, med nye
angrep og ny krig, har den globale fattigdom økt. Vi ser også
at i menneskenes iver etter å tilfredsstille stadig nye ønsker,
forbruker et økende antall millioner mer av naturens ressurser
enn planeten kan tåle.
Vitenskapsakademier verden over forteller om
et overforbruk som truer naturen selv, samtidig som stadig flere millioner
mennesker lever med et underforbruk som truer deres liv og helse. Her
finner vi et grusomt trekk i vår tids voldsspiral, med økende
hat, fortvilelse og desperasjon; foreldre ser sine barn dø av
sult. Så kan angrep og vold oppleves som de fortviledes måter
til å få til endringer - som et siste håp.
- Men hevn og gjengjeldelse kan aldri løse
problemene; i stedet styrkes voldsspiralen; vår rike planet ødelegges;
mennesket som art kan gå til grunne. I dag vet vi at intet land,
verken USA eller noen annen nasjon, kan kjenne seg trygg. Håpet
ligger i at vi tenker oss grundig om før nasjonene og FN griper
til handling i dagens situasjon.
Kan vi tenke oss at året 2001 - etter det
som hendte 11. september - ble det året da vi startet nedbygging
av voldsspiralen på kloden? USA, med støtte av FN, kan
stille som krav at personer som, ut fra et internasjonalt rettssystem,
ansees som hovedmistenkte for udåden 11. september, pågripes
og stilles for en internasjonal domstol, med rettigheter i samsvar med
vårt felles rettsvesen. - Samtidig tar alle land beslutning om
å styrke innsatsen mot fattigdom og for grunnleggende rettigheter
for alle mennesker.