Til de Forente Nasjoners
Utdannings og Vitenskapsorganisasjon (unesco).
Dear Sirs,
Vi, 817 lærere i en liten kullgruveby kalt Antratsit, i Lugansk-regionen
i Ukraina, søker FNs beskyttelse og appellerer om hjelp. Vårt
brev er et desperat rop fra lærere som er ydmyket både fysisk
og moralsk. Vår situasjon er desperat og vi har mistet alt håp
om forbedring.
Kullgruvedrift er byens ledende industri, og
dens suksess og feilgrep berører livet til alle byens familier.
På grunn av regjeringens umenneskelige økonomiske politikk,
befinner de fleste av Antratsits bedrifter og kullgruver seg i en dyp
krise som gjør at kommunekassen (inklusive penger til utdanning)
er tom. Alt henger sammen, og derfor befinner alle sider ved vårt
samfunn seg i dag i dyp depresjon.
Byens økologiske og hygieniske tilstand
er forferdelig.100 000 innbyggere i Antratsit er truet av epidemier
av tuberkulose, difteri, hepatitt A og andre infeksjoner vi aldri før
har hørt om og som nå topper seg. Statistikken, bare siden
januar 1995, er skremmende:
Hepatitt A: 362 tilfeller, bare i november er
86 tilfeller registrert.
Difteri: 54 tilfeller, hvorav to døde.
Tuberkulose: 36 tilfeller.
Det er forbudt å drikke ukokt vann på
grunn av forurensing. Mat som er til salgs på det lokale marked
er også infektert, og det finnes ingen kontroll- eller garantiordninger.
De lokale myndigheter registrerer bare epidemiene som et faktum uten
å gjennomføre preventive tiltak.
Den siste tiden har dødsfrekvensen økt
betydelig. Det er også en markert økning av kriminaliteten.
Undergrunnsvirksomhet og mafiastrukturen råder over alle sider
av livet i byen vår. Levevilkårene til majoriteten av innbyggerne
er uutholdelige. Vi bor i iskalde hus, ofte uten elektrisk lys, vann
og gass. Våre studenter og våre egne barn går ofte
sultne.
Barnetiggere er blitt et massefenomen. Ifølge
Ukrainsk lov er utdannelsen i Ukraina gratis. Alle skolene i Antratsit
er statsstyrte. Men statens utdanningssystem i vår by er på
randen av kollaps. Elevenes lærebøker og litteratur om
utdannings-metoder er foreldete. Våre lærere er fratatt
enhver mulighet til å lese aviser og til å kjøpe
de bøker de trenger for å øke sin profesjonelle
kompetanse.
Våre lønninger har alltid vært
minimale siden "reformene" satte inn. Nå tilsvarer de
$50 i måneden. Denne summen (dersom den var blitt regelmessig
utbetalt) dekker ikke engang det minimale av våre nødvendige
behov.
Loven om utbetaling av lønninger brytes
systematisk. De lokale myndighetene som har med utdanning å gjøre
unnlater å betale våre lønninger i tide. Vi har ikke
mottatt lønn siden september 1995.
Lærernes arbeid er underlagt en skamløs
eksploatering. Prisene øker hver dag og følger på
de fleste sosiale områder verdensprisene. Lærernes lønninger
etes opp av inflasjon.
Til tross for alle disse fakta, går vi
hver dag til skolen og fortsetter å undervise våre elever
uten betaling. Vi kan ikke gå imot vår samvittighet og forråde
vår oppgave som er å oppdra og undervise våre elever.
Men den menneskelige energi er ikke ubegrenset.
Våre gjentatte appeller til lokale, regionale og statligemyndigheter
har vært nytteløse og uten effekt. Menneskene i vår
by lider av en anti-nasjonal statspolitikk i vår region. Vi er
vår nasjons "stebarn". Vår rett til liv, til arbeid,
til utdanning, til sykeforsikring, til pensjoner (som vi tidligere hadde)
krenkes.
De fleste av de 817 lærerne i Antratsit
lever på randen av fattigdommen. 15 000 av våre elever holder
på å miste selve grunnlaget for sin fremtid.
Antratsits Skole Nr. 5 er medlem av de assosierte
UNESCO-skolene i Ukraina. Det er derfor vi henvender oss til dere for
å søke forståelse og assistanse i våre anstrengelser
for å endre situasjonen til det bedre for alle mennesker i vår
by, inklusive lærerne.
Hvis det er mulig, vær så snill,
send en observatør, en ekspert, som kan bekrefte ovennevnte fakta,
- og offentliggjør vårt brev.
Dette brevet ble antatt på Lærernes
konferanse der 350 av byens lærere var representert.
Med vennlig hilsen og håp,
lærerne på skole nr. 5
på vegne av alle lærerne i Antratsit.
P.S. Brevet, her oversatt fra engelsk
til norsk av T. Elster, fikk de aldri svar på... Istedet satte
LINK, Nordiske Kvinners Fredsnettverk, Norges Fredslag m.fl. igang en
aksjon for å avhjelpe situasjonen. Den pågår fortsatt
- i år 2000..