Hilde Viker Berntsen og Marianne Fresjarå
tilbragte påsken 2001 i Ukraina. Vi bodde hos Natalie Skyba som
er engelsklærer og medlem i organisasjonen "Kvinner for Fred"
i Antratsit. Hun er en utmerket representant for den Ukrainske gjestfriheten.
I dette sammendraget fra oppholdet vil vi prøve å sette
søkelyset på våre to barnehjemsprosjekt Petrovska
og Barnehjem nr. 15.
Besøk på barnehjemmet i Petrovska
9/4 – 11/4
Kontroll av Petrovskas regnskap og barnehjemmets
forhold til myndighetene
Alle kvitteringer og sjekker gjennomgås av Petrovskas regnskapsfører,
og for øvrig av skolens selvoppnevnte kontroll-komité.
Bestyrer Vladimir Pashkov forsøker å skaffe kvitteringer
så langt det er mulig. De fleste av hans innkjøp blir imidlertid
gjort på markedet, hvilket vil si at han normalt ikke mottar kvitteringer.
Han sørger selv for å holde en kontroll med hva han kjøper,
og fører alle beløp inn i en egen bok. Ved større
investeringer evt. utbedringer på bygningene osv. skal han sørge
for kvitteringer.
Det er vanskelig for Vladimir Pashkov å
sette penger i banken., eller bruke mye penger åpenlyst. Registreres
pengene (evnt. settes i banken), vil han måtte betale minst 20%
av dem i skatt. Hvis gavene gis direkte i form av naturalia, er dette
ikke noe problem.
Vil myndighetene bidra med mindre penger
på grunn av støtten fra Fredslaget?
Ja, bestemt! Etter å ha trukket de nevnte 20% vil dessuten sannsynligheten
for at myndighetene putter pengene i egen lomme være stor. Hvis
pengene blir satt på konto vil det registreres at barnehjemmet
allerede har fått nok penger. De statlig avsatte midlene til drift
av barnehjemmet vil da bli brukt på andre barnehjem i regionen,
evt. tar tjenestemennene pengene og putter dem i egen lomme…
Konklusjon: Vi blir enige om at vi skal få en kopi av listen han
fører over innkjøp, og at dette er tilstrekkelig for oss.
Det er vigtig at medlemmer av Fredslaget er til
stede hvis det skal foretas større investeringer. Vladimir Vashok
understreker at dette er nødvendig for at vi skal oppretholde
troverdigheten til ham.
I regnskapene bliver det notert at alt som mottas
fra Norge er pr. naturalia. Vi gir Vladimir Pashkov hele beløpet
i US dollar, slik at han selv kan disponere over pengene som veksles
fortløpende ved behov.-
Behov
Petrovska ligger svært isolert. Minibuss er derfor et behov. Pris
er undersøkt: Ny = 6500 $ Brukt = 3500 $
Pashkov har en ide om at bussen kanskje kunne leies ut til andre institusjoner
og private, og på denne måten være selvfinansierende.
Det er behov for medisinsk utstyr: Blodtrykkmåler, stetoskop.
Behovet for medisiner og briller er prekært. Avlusningsmidler
er dyre og det er virkelig behov for mengder av dette! Ellers er behovet
som det tidligere har vært: Alminnelig drift av barnehjemmet,
klær, skolemateriale, utbedringer av bygningsmassen osv.
Den økonomiske situasjonen på
barnehjemmet pr. i dag
Den tidligere ordningen med å få varer pr. naturalia fra
firmaer som skyldte staten penger er ikke aktuell. Pashkov handler nå
direkte med de pengene som vi gir ham.
Lærerne får for tiden utbetalt faste lønninger. Generelt
i Ukraina er lønningene de samme som for flere år tilbake,
mens prisene/ inflasjonen er galopperende. Det påstås at
prisnivået er ca. 3 ganger så høyt som for 1 år
siden. (matvarer).
Kostnad pr. barn
Mat til et barn koster 5 grivna (10 kroner) pr. dag.
Maten blir kjøpt på anbud. Dette organiseres av myndighetene,
som også bidrar mye bedre med penger til mat nå.
Myndighetene bidrar med 30 grivna (60 kroner) til klær pr. måned.
Personalet
Barnehjemmet sysselsetter til sammen 55 årsverk.
Av disse finnes det en psykiater, en klinisk lege og en helsesøster.
Stedet har 27 logopeder.
Bygningsmessige utbedringer
Det råder for tiden nokså bra forhold med hensyn til elektrisitet
og vann. Det meste av det gamle ubrukelige rørsystemet har nå
blitt skiftet ut. Det gjenstår likevel en mengde arbeid med hensyn
til utbedringer av sanitære forhold.
Støtte fra andre organisasjoner
Bestyreren har tatt kontakt med en rekke organisasjoner for å
søke om hjelp. Dette dreier seg både om ukrainske og internasjonale
organisasjoner. Petrovska er nå å finne i et slags register
over institusjoner som søker om humanitær støtte
fra veldedighets-organisasjoner. De har ennå ikke mottatt noen
positive svar.
Det har kommet noe hjelp fra den østeriske NGU Das Land Steiermark.
(Dette er uavhengig av det tidligere nevnte registeret). Fra dem fikk
barnehjemmet bl.a. åtte symaskiner, en institusjonsvaskemaskin
og sengetøy.
Barnehjemmet har dessuten hatt besøk av en dansk kristen evangeliseringsgruppe;
"A word of life". Disse var til stede under påske- og
julefeiring forrige år.
Barnas familiebakgrunn og deres forhold
til barnehjemstilværelsen
Det er totalt 230 barn på Petrovska i dag. Av disse er 50 fullstendig
foreldreløse , mens alle har en eller annen form for omsorgsvikt
og kommer fra ubemidlede hjem med store sosiale problemer.
Normalt skal de barna som har slektninger sendes hjem på helgebesøk.
Ofte er dette dramatisk: Foreldrene har gjerne rusproblemer, mor er
ofte prostituert osv. Barnehjemmet har vanskeligheter med å kontrollere
hjemmebesøkene. Det hender at barna kommer tilbake til barnehjemmet
med lus, smittsomme sykdommer og opplevelser som er vanskelige å
bearbeide. Ofte ønsker ikke barna selv å dra hjem. Det
har skjedd flere eksempler på alvorlige overgrep. Et eksempel
er en 13 år gammel pike som ble voldtatt og grovt mishandlet under
morens oppsyn ved juletider. Onkelen, som også styrer morens prostitusjon,
var indirekte ansvarlig for denne handlingen. Jenta har helt siden hun
var 5 år blitt seksuelt misbrukt under onkelens kontroll. Det
har også hendt at moren selv har tilbudt menn datterens seksuelle
tjenester i bytte mot en flaske brennevin.
Piken hadde et langt sykehusopphold for å kurere de fysiske skadene
etter overgrepet i julen.
Hun tillates ikke lenger å dra hjem på helgebesøk.
En 12 årig pike har selv kommet ved eget
initiativ til barnehjemmet. Moren er alkoholiker, faren døde
da piken var 7 år. Piken rømte fra moren i høst.
I to år forsømte hun all skolegang. I løpet av et
halvt år på Petrovska har hun allerede tatt igjen denne
lærdommen, og hun er en av de beste elevene i sin klasse. Moren
vet ikke at hun oppholder seg på Petrovska.
Flere av barna bliver plukket opp av personalet
fra gaten. Enkelte barn har selv rusproblemer. Som oftest dreier dette
seg om sniffing. Det hender at disse forsøker å rømme
fra barnehjemmet. Ofte bliver de funnet i huler eller på andre
gjemmesteder.
To barn som vi tilbragte en hel dag sammen med
sier at de har det bra på Petrovska. De sier at de føler
seg hjemme her, men at de savner "hjertet". Noe som betyr
noe sånt som at de savner personlig voksenkontakt som kan gi tilstrekkelig
omsorg og nærhet for hvert enkelt barn. De liker lærerne
sine, men har ikke særlig personlig kontakt med dem. De nevner
likevel at de kan snakke med bestyreren om sine problemer. Dessuten
kan enkelte av sosialarbeiderne som er ansatt på kveldstid være
gode å trøste seg til.
Barnas fysiske tilstand
Alle ukrainske barn får ved fødselen, i likhet med norske
barn, en tuberkulosevaksine. Vaksinen blir imidlertid normalt ikke fornyet.
Pashkov opplyser under vårt møte at ingen på barnehjemmet
for tiden har tuberkulose. Det bliver hvert år tatt piquet-prøver.
Piquetprøvene bliver ytterligere fulgt opp med røntgenundersøkelser
hvis piquet gir indikasjoner på tuberkulose.
To dager senere (under vårt besøk):
Krisealarm: 40 av barna har alarmerende store piquet-arr. Det er
mistanke om at de har en begynnende tuberkulose. Sykdomsforløpet
kan stoppes på et tidlig stadium ved hjelp av medisiner.
Hva slags fremtid har disse barna?
Slik forholdene er i Ukraina i dag, er barnehjemsbarna svært stigmatiserte.
Når de er ferdig med ungdomskolen, og forlater Petrovska i en
alder av 16 år, har de muligheter for ytterligere å sendes
på en internatskole for å læres opp til å bli
"arbeidere". Trolig vil de likevel ikke få arbeid etterpå
fordi de så absolutt befinner seg bakerst i arbeids- og velferdskøen.
Hvis de er heldige kan de oppnå en pensjon på 25 grivna
(50 kroner) pr. måned i uførepensjon. Barnehjemmet har
ingen oversikt over hva som skjer med barna etter endt skolegang. Kun
enkelte av de som har lykkes i livet har henvendt seg til barnehjemmet
i ettertid for stolt å vise hva de har prestert. Man vet at mange
havner på gata der de livnærer seg ved prostitusjon, kriminalitet
osv.
Ofte kan et barnehjemsbarns drøm ligge i en gang å bli
adoptert bort. På Petrovska er barna i aldersgruppen 6-16 år,
og deres alder utelukker derfor at noen vil adoptere dem.
Barnehjem
nr.15
"Jeg vil igjen takke Dem for den hjelpen
De har ytt for skolegang og den materielle situasjon for våre
små barn. Takket være Dem har de blitt gladere, kvikkere,
mindre utsatt for sykdommer, de har nå alt som trengs for å
ta vare på den personlige hygienen."
Bestyrer for barnehjem nr. 15, Nina Morgun i brev til Norges Fredslags
kvinnegruppe v/ Betty Nicolaisen. 15.04.01
Barna
Barnehjem nr. 15 er en institusjon for barn fra 1 til 6 år. Da
vi besøkte barnehjemmet for 1 år siden var antallet barn
51. I dag har dette antallet økt til 72 barn. 47 av disse barna
bor fast på barnehjemmet. Deres foreldre er enten døde,
prostituerte, narkomane eller kan på grunn av andre årsaker
ikke ta hånd om sine barn. 25 av barna reiser hjem til sine familier
i helgene og i ferier.
Barna kommer til barnehjem nr. 15 fra ulike instanser. Noen blir forlatt
på sykehuset og tilbringer sitt første leveår der,
før de kommet til barnehjemmet. Noen blir funnet på gata
og bragt til et midlertidig barnehjem før de kommer til nr.15.
Grupper
Barna er delt inn i grupper på ca. 12 barn. Disse barna spiser
sammen, sover sammen og tilbringer det meste av tiden sammen.
Frivillige
Antratsits sykepleiestudenter stiller opp som frivillige hjelpere på
barnehjem nr. 15. Tre dager pr. uke er de tilstede. En dag hjelper de
barn som sliter med ulike fysiske plager og to dager stiller de opp
for dem med mentale problemer.
Sykdommer
Barna på barnehjem nr. 15 sliter med ulike sykdommer. Vi ble fortalt
at de hadde hjertesyke barn der og at to barn hadde deformasjoner i
skjelettet som følge av skade under fødselen. Byens psykolog
testet barna og kom frem til at 15 av 16 barn hadde kognitive problemer.
Dette handlet om alt fra læreproblemer og konsentrasjonssvikt
til større mentele svikt.
Siden sist hadde de etablert en egen sykestue på barnehjemmet.
Dette forhindret at barna ble innlagt på sykehus det siste året.
De har ansatt en lege og en sykepleier.
Det er svært tungvint for dem om barn blir innlagt på sykehus.
De ansatte må selv bringe mat (evt. gi mat), komme med medisiner
osv. til sykehuset. Da barnehjemmet heller ikke har egen bil er det
krevende om de innlegges. Det er bl.a. midlene fra våre givere
som har bidratt til å realisere denne sykestua.
Adopsjon
Vi ble informert om at tre barn er adoptert fra Barnehjem nr. 15 på
2 _ år.
Økonomisk situasjon
Lønninger, strøm og vann dekkes av myndighetene. Disse
midlene fikk vi inntrykk av kom mer regelmessig nå enn ved tidligere
besøk.
Vi ble forklart at et barns behov for mat er 6 grivna(12NOK) pr. døgn,
mens de får 3,5 grivna pr. barn pr. døgn fra myndighetene.
Det ble derfor presisert at den norske pengestøtten kom godt
med.
I tilegg til vår støtte har Barnehjem
nr. 15 kontakt med flere private aktører. En lokal bank har gitt
div. medisinsk utstyr og en fabrikk har kommet bl.a. med sukkervarer
og godteri. Andre organisasjoner får de derimot ikke hjelp fra.
Behov
Direktør Nina Margun satt stor pris på pengegavene som
de har fått. Hun presiserte også at barneklær, sko,
støvler, leker m.m var til stor nytte for dem. Den norske kvaliteten
er bedre enn den ukrainske, tross at det de får er brukt. Et enormt
byråkrati gjør det vanskelig for dem og motta store kvantum
om gangen og vi vil derfor prøve å sende enkeltesker. For
mer informasjon kontakt en av kontaktpersonene på siste side.
En konklusjon
Dette var et løsrevent streif fra vårens møte med
Vladimir Pashkov fra Petrovska, Nina Margun fra Barnehjem nr. 15 og
andre av våre bekjente i Lughansk regionen. Konklusjonen er at
situasjonen i Ukraina generelt er forverret.
En tilreisendes første møte med
landet er den etter hvert velfungerende flyplassen Borispol i Kiev.
Etter 30 minutter i bil når man hovedstaden der mye har skjedd
på 1,5 år: Kiev er i ferd med å nå internasjonal
storbystandard. Det er en enorm byggeaktivitet, og en mengde utenlandske
storkonserner er i ferd med å etablere seg i byen. (McDonalds,
Nestle..osv)
I løpet av få år opplever
Kiev en økonomisk vekst. Dette har desverre få eller ingen
økonomiske og sosiale ringvirkninger for resten av landet. Jo
lengre mot øst fra Kiev man fjerner seg, jo strammere blir lukten
av fri kloakk i gatene og jo større bliver forekomsten av overstadig
berusede menn ved gatenes grøftekant. Landets generelle økonomiske
nød er påfallende. Det er lett å komme med en beskyldning
om at Kievs vekst må skje på¨bekostning av landets rurale
områder. Landet opplever en gjennomgående økonomisk
krise, der økonomisk satsing kun skjer i hovedstaden. Selvfølgelig
kan det argumenteres for denne prioriteringen, fordi omverdenen på
dennne måten vil fatte interesse for å investere i Kiev,
noe som også på lengre sikt kan gi avkastning for resten
av landet. Men dette vil ta tid – trolig generasjoner.
Den primære årsaken til at situasjonen
er så kritisk, er en altomfattende korrupsjon. Ukraina regnes
for et av verdens desidert mest korrupte land. Korrupsjon finnes på
alle nivåer i byråkratiet som har forgreininger og kontakter
til den nyrike mafiaen ("The New Russians"), og på denne
måten smuldrer penger avsatt til statlig styring bort, inflasjonen
galopperer og de alminnelige borgerne blir stadig fattigere mens få
blir avsindig mye rikere.
Folketallet er fallende, gjennomsnittlig levealder
er også på vei nedover – nå ca. 60 år,
tilfeller av tuberkulose og aids mangedobles pr. år. Dette er
en sedvanlig fattigdomsprofil som vi ellers spesielt kjenner fra sentralafrikanske
U-land. Ukraina rangeres for tiden som det tidligere Sovetunionens 3.
fattigste land.
Midt i denne tilsynelatende håpløse
situasjonen ser vi at de to barnehjemmene som vi støtter gradvis
har fått det bedre i løpet av de fire årene som prosjektet
har pågått. Uten denne økonomiske hjelpen fra Norge
ville også deres situasjon vært helt annerledes, og i et
samfunn som opplever en slik krise vil denne typen institusjoners skjæbne
være uviss. Det er derfor uhyre vigtig at vi opprettholder denne
støtten, der faste givere er vår viktigste inntektskilde.
Takk skal dere ha!
Norges Fredslag, Kvinnegruppa
Du
inviteres til å hjelpe barnehjemsbarn i Ukraina.
Din
støtte vil bidra til å gi disse barna en verdig oppvekst:
NORGES FREDSLAG, Barn i Ukraina
Eikstubben 6B, 1359 Eiksmarka
Gironr.
7877 08 97628
Hvordan
det hele begynte + bilder fra barnehjemmet Petrovskoje