Rapporten begynner med et omfattende, men enkelt postulat - at vi befinner oss i et tidlig stadium av utformingen av et nytt verdenssamfunn, som er like forskjellig fra dagens samfunn som den postindustrielle revolusjon var fra det foregående årtusendets jordbrukssamfunn:
"Denne nye revolusjonen har ingen ideologisk basis: den blir skapt av --- sosiale, økonomiske, teknologiske, kulturelle og etiske faktorer."
Menneskeheten må famle seg frem mot forståelsen av denne nye verden, samtidig som den lærer seg å styre den, istedet for å la den styre seg. Vi må med andre ord oppfinne vår egen framtid.
"Menneskeheten må visualisere seg frem til hva slags verden den ønsker å leve i, realisere og gjøre visjonen bærekraftig og mobilisere menneskelige energi og politiske vilje for å få det til å skje."
Rapporten peker ut tre hastesaker som må forandres øyeblikkelig:
* en verdensomspennende omlegging av økonomien fra det militære til det sivile;
* reversering av drivhuseffekten, reduksjon av utslipp av CO2, gjenplanting av de tropiske skogene, energisparing og utvikling av alternative energiformer;
* anerkjennelse av de katatrofale følger den Første Verdens utnytting av den Tredje Verdens fattigdom fører til og som aksellererer utarmingen av av naturressursene og leder til korrupsjon og kortsiktig utvikling jordbruksmessig og sosialt.
De ledende prinsippene til den nye tilnærmingen er:
* alles deltagelse i å søke veien gjennom the sammenvevde komplekset av problemer;
* erkjennelse av at de motivasjoner som bestemmer menneskelig adferd inneholder muligheter for positiv forandring;
* erkjennesle av at omfattende løsinger ikke trolig kommer fra regjeringene, men at virkelige løsninger kan komme fra de tusenvis av små, kloke avgjørelser som vanlige mennesker fatter daglig;
* godkjennelse av at alle privilegier innebærer ansvar.
Det eneste håpet, er konklusjonen, er i verdensomspennende aksjon som utgår fra en felles forståelse av farene;
at kilden til visdom muligens bare kan oppstå gjennom hver enkelt individs indre utvikling - noe religionene har forsøkt å muliggjøre gjennom historien, med få synlige tegn på suksess.
Vi kan ikke forvente mirakler. Men vi må bygge opp en fast stilling.
Det er vår eneste mulige framtid.