Mørket som ruger dystert og knugende over oss og omkring oss, truer fundamentet i vår tro på livets krefter. Desto viktigere er det å løfte hodet og se etter lys i mørket. Lyset er der. Det gjelder å få riktig øye på det, ta imot det. Det er i slekt med det beste i oss selv!
Nelson Mandela er en av dem som det lyser av! Livstidsfangen på Robben Island klarte det «umulige», å bidra til å snu en utvikling som satt fast i apartheids uforsonlig hat.
Bertha von Suttner var den første kvinne som fikk Nobels fredspris. Gjennom sin påvirkning av Alfred Nobel var hun sannsynligvis den egentlige drivkraften til at denne prisen ble til. Fridtjof Nansen var en ivrig forsvarer av opprustning før og etter 1914.
Mahatma Gandhi Den lille, feige gutten Mohandas vokste til Mahatma, den store sjel som demonstrerte bruken av våpenet ikkevold i kampen mot verdens stormakt i begynnelsen av vårt århundre.
Martin Luther King og Coretta King demonstrerte styrken i kampmidlet ikke-vold i striden mellom svarte og hvite i USA på en måte som ingen på forhånd hadde trodd mulig.
Albert Schweitzer har vist verden at etikk egentlig er ansvar for alt som lever. Gjennom sin gjerning viser han at ordet må bli handling om det ikke skal miste sin kraft. Han appellerer til alle om å tenke selv. Om vi virkelig lærer oss å tenke over hva liv er, vil vi finne fram til ærefrykt for livet.
Mørkets budskap strømmer imot oss døgnet rundt!
Fra radio, fra avisoverskrifter, fra TV kommer de onde budskapene fra alt det forferdelige som mennesker gjør mot andre mennesker og mot dyr og planter, mot alt det skaperverk som holder livet oppe. Vi hører om massakre av kvinner og barn, gamle og unge i Algerie, om terrorisme og myrderier i Irland, i Israel og i Araberlandene, Afghanistan, Mexico.
I neste øyeblikk rister vi på hodet over hutuer og tutsier som myrder hverandre, jager store folkegrupper på flukt. Med uforstående vantro lytter vi til beretninger om bestialsk grusomhet mot andre. Og vi forferdes over en religiøs tro som godtar og oppmuntrer myrderiene.
«Fundamentalister»! utbryter vi kanskje med forakt og avsky. Kanskje tenker vi på muslimer og glemmer at kristendommen også har en historie om kjetterforfølgelse med bål og inkvisisjon og stor intoleranse mot annerledes troende og mot mennesker med avvikende holdninger og livsmønster.
Kanskje vil vi helst ikke forbinde «Tredveårskrigen», den mellom protestanter og katolikker, med kristendommens navn? Vil vi helst glemme at grusomheten i den krigen var fullt på høyde med det som foregikk i Algerie år 1998?
Hva skal vi forresten tro om krigen i tidligere Jugoslavia og at de verste krigsforbryterne får gå fri?
Mørket som ruger dystert og knugende over oss og omkring oss, truer fundamentet i vår tro på livets krefter. Desto viktigere er det å løfte hodet og se etter lys i mørket. Lyset er der. Det gjelder å få riktig øye på det, ta imot det. Det er i slekt med det beste i oss selv!
Ser vi tilbake på hele det tjuende århundre, får vi øye på flere mennesker som det lyser fra på en spesiell måte. De er lik kraftige stjerner på himmelen. Noen av dem lyser sterkere og klarere enn andre. De appellerer til de gode krefter i oss, inspirerer til uegennyttige gjerninger, hjelper til med å spre lys og varme til andre, vekke håp som vi alle behøver.
Hvilke av disse «stjernemennesker» vi setter høyest, oppfatter som de største «fyrtårn», avhenger av egen bakgrunn og egne erfaringer. Jeg har valgt ut mine favoritter som jeg kan fortelle om:
Nelson Mandela er en av dem som det lyser av! Livstidsfangen på Robben Island klarte det «umulige», å bidra til å snu en utvikling som satt fast i apartheids uforsonlig hat. Vi utenforstående så en utvikling som gikk mot katastrofe, borgerkrig, kaos. Inn i dette kom et menneske som klarte å disiplinere seg selv, bli redskap for forsoning, for en stat med like rettigheter for alle mennesker.
Bertha von Suttner var den første kvinne som fikk Nobels fredspris. Gjennom sin påvirkning av Alfred Nobel var hun sannsynligvis den egentlige drivkraften til at denne prisen ble til. Fridtjof Nansen var en ivrig forsvarer av opprustning før og etter 1914. Han ble den sterkeste pådriver for nedrustning etter den første verdenskrig. Alle fredsorganisasjoner, hjelpeorganisasjoner kunne samles under hans ledelse i det første, hektiske og til dels uforsonlige tiår etter denne store krigens slutt.
Mahatma Gandhi. Den lille, feige gutten Mohandas vokste til Mahatma, den store sjel som demonstrerte bruken av våpenet ikkevold i kampen mot verdens stormakt i begynnelsen av vårt århundre.
Martin Luther King og Coretta King demonstrerte styrken i kampmidlet ikke-vold i striden mellom svarte og hvite i USA på en måte som ingen på forhånd hadde trodd mulig.
Albert Schweitzer har vist verden at etikk egentlig er ansvar for alt som lever. Gjennom sin gjerning viser han at ordet må bli handling om det ikke skal miste sin kraft. Han appellerer til alle om å tenke selv. Om vi virkelig lærer oss å tenke over hva liv er, vil vi finne fram til ærefrykt for livet.
Fra mitt «ståsted» er de nevnte mennesker de store veivisere eller budbringere i det tjuende århundre, de som kan tenne nytt håp og ny tro på mennesket i en meget syk verden.
Selvfølgelig kunne mange av dem som ruver mindre i historien, tas med. Jeg tenker på: Elsa Brändström (Sibirs engel), Abbé Pierre, mor Theresa, Pierre Ceresole, Kagawa, Thoreau, Nini Roll Anker, Danilo Dolci, Douglas Steere, Charles Badet med flere.
Det kunne også være en hyllest til de mange mindre kjente og ukjente som på sin måte har støttet de store tanker og tiltak for menneskets overlevelse. Men her kommer spørsmålet om å avgrense.
Grunnlaget for å velge ut ovenstående til «De STORE VEIVISERE FRA DET TJUENDE ÅRHUNDRE» er subjektivt. De er valgt ut fra mitt ståsted som humanetiker og forsøk på å tenke selvstendig, ikke la noen autoriteter få bestemme hva jeg skal velge, hva jeg skal tenke og tro. Jeg spør etter de sannhetstørstende og tolerante mennesker, de som kjemper for at det humane menneske skal overleve. Og jeg spør etter dem som gjør alvor av sin tro og overbevisning og som handler deretter.
«Din gjerning skal vidne for deg!» sa Arnulf Øverland.
Ut fra deres gjerninger kan du som leser denne boka, se om du støtter de samme holdningene og om det kan hjelpe deg til å finne de veier du innerst inne søker.