I en formell henvendelse i 1998 prøvde FNs generalsekretær, Kofi Annan, åbevege Det Internasjonale Samfunn i retning av en ny forståelse av dets rolle i bestrebelsene for global sikkerhet og fred:
"For FN er det intet høyere mål, ingen dypere forpliktelse og ingen større ambisjon enn å forebygge væpnet konflikt. Å forebygge slike konflikter begynner og ender med beskyttelsen av menneskeliv og fremme av menneskelig utvikling. Å sørge for menneskelig sikkerhet er i videste betydning FNs fremste oppgave. Dette kan bare oppnås gjennom genuin og permanent forebygging."
Helt siden "En Agenda for Fred" ble publisert i 1992 har forebygging av krig oppnådd økende oppmerksomhet, men også motsetninger innen FN-samfunnet. Under FNs milleniums-samling vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som forpliktet å øke FNs effektivitet på ethvert stadium av en konflikt - fra forebygging og stansing av væpnet konflikt og til fredsbygging i etterkant. Resolusjonen kom i kjølvannet av en rekke rapporter og initiativ av nyere dato.
Tiltak for forebygging internasjonalt og regionalt ble satt opp i ti punkter:
* Offentliggjøring av generalsekretærens årsrapport av 1999 om FNs arbeid, spesielt med sikte på å avverge krig og katastrofer.
* Åpne debatter gjennom hele år 2000, både i Sikkerhetsrådet og Generalfarsamlingen, om krigsforebygging og FNs fredsoperasjoner.
* Oppretting av et FNs sikkerhetsfond for å forebygge væpnede konflikter.
* Månedlige møter i et interdepartementalt konflikthåndteringsteam organisert gjennom departementet for politiske saker.
* Ny politikk i FNs Utviklingsprogram (UNDP) med vekt på "konfliktfø1som" utvikling.
* Offentliggjøring og gjennomføring av intensjonene i rapporten fra ekspertpanelet om status til FNs fredsoperasjoner, inkludert anbefalinger med hensyn på krigsforebygging.
* Jevnlige samlinger av "Generalsekretærens Venner" - en uformell gruppe for konflikthåndtering.
* Organisasjonen for Afrikansk Enhet skaper og utvikler mekanismer for, konflikthåndtering, ledelse og beslutningstaking.
* Utvikling av en EUs agenda for konflikthåndtering, utvikling av OSSEs initiativ for forebygging og politiske initiativ fra enkeltstater.
* FN-universitetet utvikler læreplaner og treningssystemer for krigsforebygging.
Alle disse initiativ er ganske oppmuntrende. FN har bare altfor lenge måttet møte økende krav om å reagere på internasjonale kriser med minkende støtte og ressurser. FN kjemper nå for å opprettholde mer enn et dusin fredsbevarende operasjoner verden rundt, og organisasjonen blir ofte tilkalt lenge etter at en konflikt har utviklet seg hinsides mulighetene for en fredelig 1øsning. Et nytt fokus på "tidlig varsling for tidlig handling", langsiktig strukturell forebygging og problemløsende samarbeid er en velkommen visjon for det nye årtusen.
Dessverre har det aktive engasjement som mange FN-organer og medlemsstater viser når det gjelder å utvikle krigsforebyggende initiativ, ennå ikke resultert i enighet om en gjennomførbar aksjonsplan for Det Internasjonale Samfunn. FNs organer, medlemsland og NGer er for det meste opptatt av kortvarig respons på øyeblikkets kriser. Stilt ansikt til ansikt med så mye lidelse som krever strakstiltak, finner Det Internasjonale Samfunn det vanskelig å mobilisere ressurser og energi til å planlegge ti eller tyve år fremover slik en omfattende krigsforebygging ville kreve. Det er også så mye lettere å unnlate å ta opp vanskelige spørsmal som gjelder suverenitet, humanitær intervensjon og nye måter åsamarbeide på. Men det er avgjørende for vår fremtid at man ikke skyver disse problemene foran seg.
Til syvende og sist er kanskje den beste måten å avverge voldelige konflikter på at man kan samarbeide på kryss og tvers og oppmuntre godt lederskap, menneskerettigheter, rettferdige økonomiske strukturer, bærekraftig utvikling, sikring av miljøet, respektfulle relasjoner etnisk, rasemessig og religiøst, økende bruk av preventivt diplomati og dyktiggjøring i konflikthåndtering
I dokumentet "Utvikling, Fred og Sikkerhet" fra 1999 påpeker UNDP (FNs Utviklingsprogram) følgende:
"En omfattende preventiv strategi må først fokusere på de underliggende politiske, sosiale, økonomiske og miljømessige årsaker til konflikt. En slik grunnleggende tilnærming vil høyst sannsynlig koste mindre enn aksjoner etter at konflikten er blitt voldelig."
Fra dette perspektivet blir krigsforebygging et ansvar for alle parter og på alle kontliktnivåer.
Den 20. juli 2000, i den andre åpne debatten om krigsforebygging, utfordret generalsekretær Kofi Annan Sikkerhetsrådet til å gjøre forebygging av væpnet konflikt til hjørnesteinen i kollektiv sikkerhet i det tjueførste århundre. FNs overlevelse som internasjonalt organ for fred og sikkerhet kan meget vel bero på evnen til åomgjøre den rådende avhengighet av væpnet makt i ellevte time til en kultur der fred skapes og bygges politisk, økonomisk og sosialt.
I mai 2001 var FNs generalsekretær forventet å komme med en ny rapport. En rapport viet krigsforebygging. Drøftinger mellom medlemsstatene og innen FN-systemet skal i månedene forut for rapporten ha bidratt til åutforme innhold, rekkevidde, gjennomføring og oppfølging. Dette er et avgjørende øyeblikk i Det Internasjonale Samfunns bestrebelser for å utvikle mer ansvarlige og effektive mekanismer til å håndtere konflikter og forebygge krig. (Kilde: Kvekernes FN-kontor, New York)
Vårt Land, 20/6-2001. Bjørg Berg, 3124 Tønsberg