HÅKON HELLE - Høysterettsadvokat M N A

 

Statsminister Kjell Magne Bondevik
Statsministerens kontor
Postboks 80001 Dep
0030 Oslo
Telefaks nr. 22 24 95 00

Stavanger 15. januar 2003

Norsk krigsdeltagelse

Undertegnede har fått i oppdrag av Norges Fredsråd å rette henvendelse til Regjeringen i anledning den alvorlige folkerettslige situasjon som foreligger ved et forventet militært angrep fra USA og allierte land mot Irak.

Norges Fredsråd - som er et samarbeidsorgan for 18 norske fredorganisasjoner - er sterkt bekymret over at et slikt angrep synes å rykke stadig nærmere.

Det er ikke nødvendig i denne sammenheng å gå nærmere inn på omfanget av de ødeleggelser og lidelser en krig mot Irak vil medføre, heller ikke hvilken fare den vil innebære for stabiliteten i Midtøsten og for verdensfreden. Fredsrådet er overbevist om at Regjeringen deler rådets oppfatning av dette.

Norges Fredsråd er imidlertid bekymret for at Regjeringen ikke er tilstrekkelig klar i sine uttalelser når det gjelder de folkerettslige sider av saken. Det virker som om Regjeringen mener at et militært angrep under de foreliggende forhold kan være rettmessig selv om det er ønskelig med en klarering i FNs sikkerhetsråd på forhånd.

Norges Fredsråd, som har rådført seg med folkerettslig ekspertise i saken, er av den bestemte oppfatning at et militært angrep mot Irak i den foreliggende situasjon utvilsomt er folkerettsstridig.

Alle de involverte land er bundet av FN-pakten som forbyr krigshandlinger unntatt i to vel definerte tilfelle:

a) Militære tiltak som Sikkerhetsrådet beslutter i henhold til art. 42. Slike tiltak kan bare treffes for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet når tiltak uten bruk av våpenmakt vil være eller har vist seg utilstrekkelige.

b) Selvforsvarshandlinger, som det er gitt adgang til i FN-pakten art. 51, i en begrenset periode inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.Det foreligger åpenbart ikke noen selvforsvarssituasjon. Besittelse av masseødeleggelsesvåpen truer ikke i seg selv internasjonal fred og sikkerhet.

Det faktiske grunnlag for at Sikkerhetsrådet kan treffe en beslutning i henhold til FN-paktens art. 42 mangler. En slik beslutning ville undergrave maktforbudet i FN-pakten.

Derimot er det fare for at USA uriktig vil tolke de resolusjoner som allerede er truffet vedrørende Irak som tilstrekkelig grunnlag for angrep dersom ikke visse krav oppfylles, eller at nye uttalelser i Sikkerhetsrådet som retter seg mot Irak uriktig likestilles med en beslutning etter art. 42.

Fra amerikansk side er det planlagte angrepet mot Irak rettferdiggjort som «preemptive strike» - forkjøpsangrep. FN-pakten åpner ikke for noe unntak fra forbudet mot angrepskrig basert på at det dreier seg om et motangrep som er ment å komme hovedangrepet i forkjøpet. Adgangen til selvforsvarshandlinger i art. 51 er en unntaksregel i forhold til hovedregelen i pakten om at militære tiltak bare er lovlige når de følger av en beslutning i Sikkerhetsrådet. Regelen om adgang til selvforsvar kan derfor ikke tolkes utvidende. Det gir heller ikke noen mening at det i den foreliggende situasjon skulle være umiddelbar fare for at Irak går til angrepskrig.

De har som statsminister ved flere anledninger uttalt at Norge i denne saken vil følge folkeretten. Fredsrådet legger stor vekt på dette, men er likevel av den oppfatning at den norske regjering ikke på en tilstrekkelig klar måte har tatt avstand fra amerikanske uttalelser som holder det åpent å gå til krig mot Irak uten et nytt uttrykkelig vedtak i Sikkerhetsrådet som beslutter bruk av makt. Dette skaper uklarhet.

Det bekymrer Fredsrådet at USA synes å øve et betydelig påtrykk overfor sine allierte i NATO for å oppnå deltagelse i krigen uavhengig av FN-godkjennelse enten dette skjer ved deltagelse med stridskrefter, ikke-stridende enheter eller andre former for bistand.

Det følger av det som er påpekt foran at det vil være rettsstridig av Norge å delta i, eller på noen måte medvirke til, et angrep mot Irak.

Et folkerettsstridig angrep vil gi Irak, og stater som solidariserer seg med Irak, rettmessig adgang til selvforsvar som kan innebære krigshandlinger rettet mot ethvert land som deltar i eller medvirker til angrepet. Deltagelse i en angrepskrig mot Irak vil derfor også kunne gå ut over sivile liv og eiendom i Norge.

Væpnede aksjoner mot Norge, som vi ellers ville kalle terrorhandlinger, vil under slike omstendigheter kunne framstå som lovlige krigshandlinger fra Irak eller dets alliertes side.

Norges Fredsråd oppfordrer Regjeringen til å si klart fra om at Norge vil avstå fra enhver medvirkning til militært angrep mot Irak som ikke har grunnlag i et pålegg fra FNs sikkerhetsråd i henhold til FN-paktens art. 42. Regjeringen må bruke alle muligheter til å påvirke våre allierte til å avstå fra et slikt angrep og å handle i pakt med folkeretten.

Norges Fredsråd vil på sin side gjøre det som står i rådets makt for å hindre at landet blir trukket inn i en folkerettsstridig angrepskrig. Rådet vil følge Regjeringens handlinger og uttalelser nøye. Dersom det konstateres at den norske regjering i denne saken på noen måte handler eller uttaler seg i strid med folkeretten, vil Norges Fredsråd reise sak for norsk domstol mot Staten ved Statsministeren.

Fredsrådet vil søke å oppnå dom for at norsk medvirkning til militært angrep mot Irak er ulovlig. Det vil også i påvente av en rettskraftig avgjørelse, bli krevd midlertidig forføyning som går ut på at Regjeringen forbys å treffe tiltak som forbereder eller innebærer krigshandlinger eller bistand til slike.

I en rettsstat plikter landets myndigheter å handle innenfor lovens grenser. Norsk lov forutsettes å overensstemme med folkeretten. Norske domstoler plikter å håndheve loven overfor myndighetene på samme måte som overfor borgerne. Fredsrådet forventer at det ved rettslige midler er mulig å hindre urettmessige handlinger fra norske myndigheter som setter internasjonal fred og sikkerhet på spill.

Med hilsen

Håkon Helle