KRIGENS BAKMENN (1)
Irangate:
President George Bush avsluttet sitt embete gjennom å benåde samtlige tiltalte, dømte og mistenkte (inkl. seg selv!) i den seks år lange "Iran-contra"- føljetongen.
I korthet gikk saken ut på at USA i midt på 80-tallet all hemmelighet solgte våpen til Iran, angivelig for å få frigitt amerikanske gisler, i en periode da Kongressen hadde nedlagt forbud mot slike salg.
Inntektene av salget ble brukt til å skaffe våpen til Contras i Nicaragua, også det i strid med Kongressens vedtak.
Da saken ble avslørt i 1986, kom etterforskerne fram til at de herrer også hadde drevet med utstrakt narkotikasmugling - fra Colombia via Costa Rica til USA for å skaffe ytterligere penger til våpen til Reagans "frihetskjempere" i Nicaragua. Dette ble det imidlertid aldri tatt ut noen tiltale for. Lite kjent er det derfor f.eks. at Reagans rådgivere i det amerikanske Sikkerhetsråd - som hadde iscenesatt de ulovlige operasjonene, ble erklært persona non grata på livstid i Nobelprisvinner president Arias demilitariserte, fredelige land Costa Rica. Etter flere farseaktige rettssaker, har nå Bush altså "benådet" samtlige impliserte.
Irakgate:
Den neste store penge- og våpenskandalen - som også har gått som føljetong i amerikanske aviser de siste par årene - ble avslørt i forbindelse med Gulf-krigen, men her har den avtroppende presidenten ennå ikke klart å "benåde" hverken seg selv eller andre, til tross for iherdige forsøk på å vri seg unna. Hva som vil skje avhenger nå av USAs neste regjering. Den nye president Clintons visepresident Al Gore, har i alle fall vist en viss interesse for saken, som går ut på følgende:
En filial av Italias statseide Banca di Lavoro i Atlanta, Georgia, ble i midten av 80-årene brukt av det Hvite Hus for å overføre statsgaranterte lån til Irak, lån som angivelig skulle brukes for å kjøpe korn og andre matvarer fra USA.
Det endte med at banken tilslutt hadde "l�nt" Irak hele 5.5 mia. dollar - som ble brukt til v�peninnkj�p - i USA, s�vel som i Europa og andre deler av verden.
I 1988 ble FBI koblet p� saken. Hva var det egentlig som foregikk? I april 1989 oversendte en ekspert p� spredning av atomteknologi ansatt i det amerikanske Energidepartementet en advarsel til det Hvite Hus om at Irak var i full gang med � utvikle atomv�pen. Ingen reagerte.
4. aug. foretok FBI en razzia i banken i Atlanta, konfiskerte all informasjon og arresterte banksjefen, Christopher Drogoul, som straks etter avga skriftlig tilst�else om utstrakt svindel med statlige midler.
2. okt. underskriver Bush det Nasjonale Sikkerhetsr�dets "Direktiv 26" som oppmuntret amerikanske selskaper til � selge kjernefysisk teknologi til Saddam Hussein!
6. nov. leverte CIA president Bush en 25 siders rapport med opplysninger om at Irak i all hemmelighet hadde benyttet seg av Atlantabankens l�n for � kj�pe amerikansk og europeisk produksjonsutstyr for massee�deleggelsesv�pen. Vedlagt var lister utarbeidet av Pentagon som avsl�rte Iraks v�pennettverk verden over, samt lister over firmaer i Vesteuropa som bidro med teknologi til Iraks oppbygging av avanserte rakettsystemer, kjemiske, biologiske, og kjernefysiske v�pen. Det fremkom ogs� at flere europeiske firmaer hadde mottatt l�n fra den italienske statsbankens filial i Atlanta.
8. nov.: President Bush� utenriksminister James Baker presser regjeringens utenrikskomite til � se gjennom fingrene med CIAs advarsler, og f�r gjennomslag for � bevilge nye $500 milloner til Iraks "korn"-kj�p. Samtidig - den f�rste uken i november, mottar statsadvokaten i Georgia en rekke telefoner fra en av president Bush� r�dgivere i det Hvite Hus. Beskjeden er at en rettssak kan "skade Saddam Hussein og hans familie", noe som for enhver pris m� unng�s. I dagene som f�lger blir p�talemyndigheten dertil direkte hindret - av Justisdepartementet! - fra � reise til bankens hovedkontor i Roma - og Tyrkia - for � avh�re vitner. Hoved-kontoret i Roma bestemmer seg samtidig for ikke � stille irakiske tjenestemenn for retten av redsel for � irritere Bagdad - og de italienske politikerne som satt i bankens styre.
Statsadvokaten i Georgia la n� hele saken p� is, og banksjefen trakk sin tilst�else tilbake. Det var f�rst etter Gulfkrigen - da pressen begynte � interessere seg - at man p� nytt kom over svindelen i Atlanta. Siden har den ene avsl�ringen fulgt den neste, og n� er det full etterforskning p� gang. Noen hjelp fra president Bush har etterforskerne derimot ikke f�tt. Snarere tvert imot. Bush gjorde n�yaktig det samme som Nixon under Watergatesaken, skjulte rapportene for kongressen, endret dokumenter og hemmeligstemplet informasjon for � skjule korrupsjon. Da han omsider forsto at forholdene ikke lenger lot seg skjule, utnevnte han statsadvokat William Barr som sjefsetterforsker. Barr var en gammel god venn som jobbet under Bush dengang han var sjef for CIA.. Det viste seg i tillegg senere at det var Barrs n�rmeste politiske venn, Boyden Gray, som i m�nedene etter FBI-raidet p� Atlantabanken hadde ringt statsadvokaten i Georgia for � stanse saken i 1989. Da dette ble kjent, ble Barr avsatt, og det ble ansatt en hel stab med nye, mer uhildete etterforskere.
Kilde: Div. art. i Int. Herald Tribune 1992-93
KRIGENS BAKMENN (2) Hva har det amerikanske forsvarsdepartementet, den jugoslaviske hæren og den serbiske presidenten til felles?
Svar: økonomiske interesser.
Jugoslavias milit�r-industrielle kompleks.
Jugoslavias �rlige v�peneksport innbringer landet $3 milliarder, eller: dobbelt s� mye som Jugoslavias nestst�rste industri - turismen - som hovedsakelig er konsentrert i de kroatiske kystomr�dene. Med andre ord: V�penindustrien er eks-Jugoslavias st�rste industri!
Det f�derale FDSR - Direktoratet for Forsyninger og Reservedeler, den jugoslaviske h�rs v�penhandelskontor, benytter seg av Beobanka i Beograd for sine transaksjoner. Banken er nr. 359 p� listen over verdens st�rste banker.
Serbias president Slobodan Milosevic var tidligere direkt�r for Beobankas underavdeling i New York, og satt senere som bankens styreformann i Beograd.
Dengang (1977-81) var Cyrus Vance - som i dag leder de amerikansk-st�ttete fredsforhandlingene i Jugoslavia, amerikansk utenriksminister, mens Bush�s n�v�rende (1992) utenriksminister, Lawrence Eagleburger, var USAs ambassad�r i Beograd. B�de Vance og Eagleburger hadde - og har fortsatt - forbindelser med den amerikanske forsvarsindustri og forsvarspolitikk.
Cyrus Vance ledet de resultatl�se fredsforhandlingene med Vietnam ved konferansen i Paris 1968. Han har v�rt forsvarsminister, og har sittet i styret i General Dynamics - en av USAs st�rste v�penprodusenter.
Lawrence Eagleburger har v�rt departementssjef i Forsvarsministeriet, politisk r�dgiver for USA i NATO, assistent for presidenten for nasjonale sikkerhets-sp�rsm�l i Forsvarsministeriet, president for ITT (en annen stor amerikansk v�penprodusent), samt formann Kissingers Associates, en innflytelsesrik "think tank" som tilbyr r�dgivning - globale strategiske, geopolitiske og �konomiske analyser - til en fast pris p� opp til $200 000 pr. kunde. Lawrence Eagleburger satt i sin tid i ledelsen i b�de ITT og Kissingers Associates, samtidig med at ITT var en av hovedkundene i Kissingers Associates. Slik skaffet han seg dobbelt inntekt.
Lord Carrington - som ledet fredsforhandlingene f�r Cyrus Vance overtok - er fortsatt medlem av styret i Kissingers Associates...
Energoprojekt
Det jugoslavisk/serbiske byggefirmaet Energoprojekt - for ti �r siden det 16. st�rste i verden - var en av Eagelburgers st�rste kunder, da han var formann for Kissingers Associates. Dengang fikk Energoprojekt store kontrakter med Libya og Irak.
Yugo America A/S
Yugo America A/S eies av Zabodi Crvena Zastava i Serbia, en gammel serbisk v�penfabrikk som forsynte b�de Iran og Irak med v�pen under Iran-Irak-krigen. Hovedkundene - 70% av eksporten - var Irak og Libya. Lawrence Eagleburger har sittet i styret for Yugo America A/S. Firmaet solgte Yugo-biler til USA til under produksjonspris - i dollar. Resten ble betalt av de jugoslaviske arbeiderne - som fikk en elendig l�nn - i dinarer, og kundene i Jugoslavia, som betalte det doble av den amerikanske prisen. Yugo America A/S lever fortsatt i beste velg�ende i Upper Saddle River, New Jersey. Ingen vet imidlertid hva de i dag produserer. De var i det minste ikke med p� den store �rlige bilutstillingen i Detroit i 1991!
I 1989 sa den kjente amerikanske journalisten Jack Anderson at Yugo-bilen er "bygget av et konglomerat av de deler som utgjør ryggraden i den jugoslaviske våpenindustrien. Blant kundene er Irak, Libya og de øst-europeiske landene."
Nedgang i våpensalget etter avslutningen av den kalde krigen innebærer jakt på nye markeder. Californias store våpenindustrier har etter slutten på den kalde krigen hatt en nedgang på 30%. 600.000 arbeidere er avskjediget. I januar 1990 sammenkalte Eagleburger til et møte med våpenindustriens ledere. I juli 1990 sendte han et hemmeligstemplet memorandum til de amerikanske ambassader rundt om i verden, der han oppfordret dem til å hjelpe den amerikanske våpenindustrien med å markedsføre deres produkter. Jugoslavias militær-industrielle kompleks kjøpte lisens på produksjon av avanserte nye våpen fra USA til en pris som lå langt over markedprisen. De politiske konsulentene i USA fikk naturligvis sin del av handelen...
De jugoslaviske arbeidere og teknikere som produserte disse våpnene med hjelp av amerikansk know-how, ble betalt med jugoslaviske dinarer - som i 1989-90 opplevde en inflasjon på over 2000% i året. Lønningene var dermed flere hundre ganger lavere enn i USA. Produktene ble solgt under markedspris til Irak, Libya, Iran, Algeriet, Sudan, Etiopia, Somalia, Uganda, Nordkorea etc. Disse 3. verdens land betalte i dollar - og olje.
Dollarene ble anbrakt i Beobank.
Oljen gikk til Teknogas - et serbisk oljeselskap.
Slobodan Milosevic var da styremedlem i både Beobanka og Teknogas.
Iflg. en rapport fra Det amerikansk-jugoslaviske økonomiske Råd i Washington DC - en non-profit sammenslutning av amerikanske selskaper som handler med Jugoslavia - handler 270 amerikanske selskaper med Jugoslavia. Blant disse er en rekke våpenprodusenter, som f.eks. Lockheed Corp., California Helicopter International, Airco Precision Industries, Rockwell International Corp., Textron A/S og Radiation systems A/S.
Da den jugoslaviske hæren beskjøt presidentpalasset i Zagreb i 1991, var det med en av USAs mest avanserte målsøkende raketter - Maverick-raketten - kjent fra Gulfkrigen. Kroatias president Franjo Tudjman, Jugoslavias daværende president Stipe Mesic og Jugoslavias daværende statsminister Ante Markovic, som var inne i palasset, var en hårsbredd fra å bli drept i angrepet.
Den tyske avisen Die Zeit, 14. august 1992, skriver at Milan Panic - regjeringssjef i den nye jugoslaviske føderasjon - kjente Slobodan Milosevic fra den tiden han var bankdirektør. I 1991 solgte Milosevic 3/4 av det største jugoslaviske legemiddel-firmaet Galenika til ham. Panic utnevnte deretter en tidligere amerikanske ambassadør fra Beograd, John Scanlon, til sjef for firmaet.
Det kroatiske ukemagasinet Novi Danas forteller i nr. 1, 28. juni 1992 - under overskriften Beograd-mafiaens sammenbrudd - om Lawrence Eagleburgers og John Scanlons forretningsforbindelser i det tidligere Jugoslavia. Her nevnes blant annet at Eagleburger i april 1989 ble forhørt av en kongress-kommisjon om sine forbindelser til Ljubljanska Bankas New York-filial og Yugo-bilprosjektet. Ifølge det kroatiske tidsskriftet skulle hans karriere dengang ha hengt i en tynn tråd.
Samme sted understrekes det dessuten at det ville ha blitt en god del vanskeligere for John Scanlon dersom han var blitt innkalt av en tilsvarende kommisjon for å gjøre rede for sin deltakelse i kjøpet av Beograd-firmaet Galenika - et kjøp som gjorde Milan Panic til amerikansk mangemillionær.
Kilde: det nye danske tidsskriftet ARGUMENT nr. 4/92, som har oversatt og redigert det fra en artikkel i The Intruder, Ljubljana, mai 1992.
KRIGENS BAKMENN (3)
11. juni 1992 skriver Tuva Gry �yan i Arbeiderbladet at Irak n� forsyner Serbia med v�pen. Bombekasterne som smadrer Sarajevo er konstruert med irakisk pengest�tte, som et ledd i en hemmelig v�penhandel mellom Bagdad og Beograd.
Arbeiderbladjournalistens kilde er den britiske s�ndagsavisen The Observer, som melder at kontakten Beograd-Bagdad bygde seg opp under krigen mellom Irak og Iran p� 80-tallet.
Irak kj�pte artillerisystemer, v�pen og beskyttelsesdrakter mot kjemisk krigf�ring fra Jugoslavia. Draktene ble tatt i bruk av irakiske tropper under gassangrepene mot kurdiske landsbyer, blant disse Halabja, der 5000 sivile ble drept av stridsgass i mars 1988 (for�vrig med sterk milit�rst�tte fra Frankrike, muligens ogs� USA. (Fredsstikka nr. 3/4/90)
Videre heter det at "Vestlige etterretningskilder ogs� er sikre p� at irakiske Mig-23 kampfly n� er i aksjon i det tidligere Jugoslavia." En britisk journalist fra forsvarstidsskriftet "Jane�s Defence Weekly" s� flyene under et opphold i Beograd. Jugoslavia har selv ingen Mig-23-fly i sitt luftv�pen.