Som vanlig når man er ute på reise, treffer man mennesker, og alle har sin historie å fortelle. Den 5. Internasjonale Konferansen for fredsskattforkjempere og krigsskattmotstandere i Hondarribia (Spania) var ikke noe unntak i så måte, snarere tvert imot.
Vi får en masse informasjon om alt som skjer i verden. Personlig å møte de som lever midt i historien gjør likevel alltid større inntrykk. Som Elias historie under (...).
Fortell Osloavtalens arkitekter at det snart ikke er kristne igjen i Betlehem!
Farmasøyten Elias Rishmawi (46) er kristen palestiner fra Betsahur, en by med 7000 innbyggere i fylket Betlehem. Som palestiner kan han ikke reise til Jerusalem - en time unna - uten spesialtillatelse fra de israelske myndigheter.
Under den 27 år lange okkupasjonen har Israel styrt Vestbredden med et virvar av lover som har gjort at de kan kontrollere og manipulere alle deler av palestinernes dagligliv, forteller han. Dels har de vedtatt særlover for de okkuperte områdene, dels har de brukt jordansk lov, dels israelsk, og, - når det har passet dem, har de innført spesielle krigsrettlover.
Vestbreddens skulte bidrag til Israels økonomi: 1 milliard dollar!
Intifadaen som ble innledet i 1987 sprang ut av desperasjon og depresjon. I motsetning til hva vi har fått høre, har den til 85% vært en ikkevoldskampanje, der bl.a. skattenekting har vært en av hovedingrediensene.
- Palestinske økonomer hadde regner ut at vi - de okkuperte palestinerne - bidro med en milliard dollar til Israels økonomi. Pengene ble imidlertid ikke redevist for i det israelske budsjettet. Vi tenkte at vi når alt kom til alt kanskje betalte for vår egen undertrykking, og besluttet å nekte å betale skatt.
- En slik kampanje måtte planlegges nøye. Alle visste at israelernes mottiltak ville bli harde. Ettersom palestinerne ikke får produsere noe selv, må de importere alle varer fra Israel. Det var derfor nødvendig å opprette et omfattende selvforsyningssystem. Forberedelsene pågikk i et år, men da var også alle Betsahurs innbyggere forberedt på å dyrke egne grønnsaker i de små hagene sine, de hadde kjøpt inn kyllinger og kaniner for å få egg og kjøtt og brygget litervis med Arak, det lokale brennvinet. De hadde også opprettet et bredt nettverk av støttespillere i landsbyene omkring som snart skulle bli eksperter på å smugle mat og annet gjennom militærsperringene.
- Første ledd i kampanjen var at alle sluttet å sende inn den obligatoriske månedlige "selvangivelsen". Det neste at hele byen gikk til rådhuset og leverte inn ID-kortene sine. Over alt er det første en palestiner blir spurt om å vise opp, sitt ID-kort. Uten det risikerer de å bli trakassert, banket opp og til og med fengslet. Dette førte til at det straks ble innført unntakstilstand i Betsahur. Byen ble omringet av israelske soldater, og alle matleveranser ble stoppet.
- Da man i neste omgang bekjentgjorde at ingen i byen fra og med nå ville betale skatt, ble først alle biler i byen konfiskert. Deretter gikk soldatene fra hus til hus og tok med seg alt hva folk eide.
- I begynnelsen forsøkte de å få folk til å gi opp kampen gjennom å lokke dem med at om de betalte, skulle de slippe å få sine møbler og eiendeler konfiskert. Men ingen ga etter. Et sted soldatene kom midt under barne-TV, forsøkte de å lokke en seksåring til å overtale sine foreldre til å betale om så bare litt skatt. De tenkte vel han ville begynne å gråte når de tok TV midt i programmet. Men da de rev ut kontakten og gikk mot døra med TV-apparatet ropte guttungen: Hei, dere glemte fjernontrollen!
Ingen skatt uten medbestemmelsesrett
Skattenekterne i Betsahur hadde trodd at ikkevoldskampanjen deres, som gikk under slagordet "No taxation without representation", et kjent amerikansk slagord, skulle føre til internasjonal mediadekning og støtte. Men den gang ei. USAs og Europas massemedia var overhodet ikke interessert i den ikkevoldelige delen av Intifada, men rapporterte bare når guttungers steinkasting førte til skyting og drap fra Israels side.
Det var en stor skuffelse, men vi holdt ut, forteller Elias og tilføyer:
-We Betsahurians are a different type of people!
Årene gikk, men ingen ga opp, til tross for unntakstilstand, hyppige og vilkårlige arrestestasjoner og fengslinger. Elias havnet i tidsrommet 1988-91 selv tre ganger bak lås og slå. En gang inne i selve Israel, noe som er imot internasjonal lov.
1991 skulle bli det hardeste året. Byen var fullstendig beleiret, og nå ble de til og med nektet å innføre medisiner. I juni, etter å ha arrestert 30 personer som de trodde var lederne ("vi hadde ingen ledere!"), begynte israelerne å fengsle gamle mennesker i et forsøk på å bryte motstanden.
- Vi skrev til president Bush. Intet svar. Vi henvendte oss til FNsSikkerhetsråd, som tok opp saken, men - USA nedla veto. Vi samlet 150 underskrifter på en appell (farlig å sette sitt navn på noe når man er okkupert), og appellerte til Israels Høyesterett.
- Vi ba Rabin, som var forsvarsminister under hele beleiringen, om å offentliggjøre det beviselige faktum at Israel stjal en milliard dollar fra de okkuperte områdene, og at det dermed var legitimt å nekte å betale skatt til okkupantene. Men intet skjedde.
- Fredsamtalene mellom palestinerne og Israel i Madrid ga oss nytt håp. Først da de strandet, ga vi - etter tre år - opp kampen.
Frykter Osloavtalen
- Og nå sitter vi her med denne Osloavtalen og frykter det verste. Arafat har solgt vårt land for en slikk og ingenting. Osloavtalen har satt oss i reservat på samme måte som indianerne i Amerika. Vi føler oss redusert til tegneseriefigurer. Rabins fredstale i Washington gikk på verdens TV-skjermer mens dødskvadronene her fortsatte å drepe palestinere i kaldt blod.
- PLO skal få penger fra Norge? Til hva? Til en palestinsk politistyrke på 25000 mann som skal holde "orden" på to millioner palestinere. Hvorfor?
- Den nye palestinske finansministeren uttalte for bare en uke siden at skattesystemet kommer til å bli det samme for oss i fremtiden. Bare den politistyrken som nå opprettes kommer til å absorbere skatten vi må betale.
- Hils Terje Rød Larsen, Gro Harlem Brundtland og Kåre Kristiansen og fortell dem at det snart ikke er flere kristne igjen i Betlehem. Før okkupasjonen var vi 77000. I dag er vi bare rundt 7000 igjen, og mange flytter fortsatt. Det er ikke plass til oss.
- De siste årene har Israel bygget høyblokker på hyrdenes marker til 60 000 settlere. Nå planlegger de nye blokker som skal romme ytterligere 40 000, de fleste fra det tidligere Sovjetunionen.
Sier Elias, som har skaffet utenlandske pass til seg selv og sin familie og i dag lever med ferdig pakket koffert, klar til å slutte seg til strømmen av nye flyktninger.
Men han vil vente i det lengste. Han elsker sitt land og sitt folk. Men blir det umulig reiser han, for barnas skyld.