Utenriksdepartementet deler bekymringen over det som nå skjer i regionen. Siden utbruddet av intifadaen 28. september 2000 har situasjonen blitt stadig verre, og spesielt har hendelsene den siste tiden gitt grunn til dyp bekymring. Man vil i det følgende få gi en redegjørelse for enkelte hovedlinjer.
Regjeringens politikk med hensyn til Midtøstenkonflikten
Målet for det norske engasjementet i fredsprosessen er en rettferdig, omfattende og varig løsning på Midtøstenkonflikten, basert på hvert folks rett til å leve i fred innen sikre og anerkjente grenser. Norge har således siden inngåelsen av Oslo I støttet Israel og PLO i deres forsøk på å komme frem til en endelig fredsavtale gjennom forhandlinger.
Grunnlaget for norsk Midtøstenpolitikk er Sikkerhetsrådets resolusjoner 242 og 338, samt Oslo-avtalene. Resolusjonene fastslår bl. a. at en rettferdig fred må omfatte en tilbaketrekking av israelske styrker fra Vestbredden, Gaza-stripen og Øst-Jerusalem.
I Oslo-avtalene anerkjenner partene hverandre, og de forplikter seg til å løse konflikten gjennom fredelige forhandlinger.
Det følger av dette at Regjeringen tar avstand fra den omfattende voldsbruken man har sett siden intifadaen brøt ut. Norge fordømmer på det sterkeste palestinske terrorhandlinger. Regjeringen har gjentatte ganger oppfordret palestinske myndigheter å arrestere kjente terrorister, og gjøre mer for å stanse angrepene mot Israel og israelere. Det er vårt syn at palestinske terrorhandlinger i Israel, både i denne og tidligere faser av konflikten, har gjort arbeidet med å finne en løsning meget vanskeligere.
Samtidig anser regjeringen at Israel p.g.a. sin militære overlegenhet, samt grunnet bestemmelsene i den fjerde Genève-konvensjon av 1949 om siviles rettigheter under krig, har et spesielt ansvar for å opptre med tilbakeholdenhet. Norge har oppfordret Israel til å avstå fra bruk av unødvendig makt og kollektive straffetiltak mot palestinerne. Norge har også gjentatte ganger bedt Israel oppheve restriksjonene på inn- og utreise til de okkuperte områdene, samt restriksjonene på import og eksport av varer. Norge har protestert mot den israelske politikken som går ut på å likvidere palestinere innblandet i angrep mot Israel og israelere. Norge har også protestert mot den israelske overtakelsen av palestinske institusjoner i Øst-Jerusalem, og mot israelske aksjoner mot de selvstyrte palestinske områdene, inkludert bombingen av palestinske politistasjoner og rivingen av palestinske boliger i Gaza. Regjeringen tar sterk avstand fra alle former for tortur. Dette gjelder særlig av mindreårige, slik dette er beskrevet i den nylig utkomne rapporten fra menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.
Når det gjelder den israelske bosettingspolitikken i Øst-Jerusalem, Vestbredden og i Gaza, så er denne etter folkeretten å anse som ulovlig. Israels forsøk på å endre områdenes status kan ikke prejudisere den endelige løsning på det territorielle spørsmål. Norge har gjentatte ganger bedt Israel stanse byggingen av nye boliger i de okkuperte områder.
Norge har bekreftet palestinernes rett til selvbestemmelse, herunder retten til å opprette en egen stat. President Arafat og de øvrige palestinske lederne er det palestinske folkets demokratisk valgte ledere, og Israel må forholde seg til disse. Selvstyremyndighetene er palestinernes eneste legitime representanter, og deres fortsatte eksistens er en forutsetning for at fredsprosessen skal kunne komme i gang igjen.
Norge har i en årrekke arbeidet for å få til en fredelig og fremforhandlet løsning på konflikten i Midtøsten. Ett resultat av denne innsatsen var "Declaration of Principles" som ble undertegnet i Oslo i 1993. Avtalen innebar at Israel og PLO anerkjente hverandre. Den la også grunnlaget for etableringen av den palestinske selvstyreadministrasjonen, og for de videre forhandlingene. Norge har siden aktivt støttet disse forhandlingene.
I tillegg støtter Norge fredsbestrebelsene gjennom å gi bistand til palestinerne. Bistanden beløp seg i 2001 til omlag 400 millioner NOK. Norge er ellers formann i den internasjonale giverlandsgruppen (AHLC) som har som oppgave å mobilisere bistand til palestinerne.
Den tragiske utviklingen siden intifadaen brøt ut 28. september 2000 viser med all tydelighet at Midtøstenkonflikten ikke kan løses med vold eller våpenmakt. I dagens aktuelle situasjon må partene, etter norsk oppfatning, forplikte seg til å iverksette den såkalte Tenet-planen for en våpenhvile, samt anbefalingene fra Mitchell-komitéen, som ble nedsatt av daværende president Bill Clinton.
Norge støtter en utplassering av observatører i Det palestinske området. En observatørstyrke kan imidlertid i praksis kun utplasseres hvis både Israel og De palestinske selvstyremyndighetene er enige om dette. Det har så langt ikke vært mulig å oppnå en slik enighet. Norge leder for øvrig den eneste operative internasonale observatørstyrken i Det palestinske området. Denne er utplassert i Hebron (TIPH) og har, med ett avbrudd, vært i virksomhet siden 1994.
Norge arbeider, sammen med en rekke andre internasjonale aktører, for å få stanset volden, få startet en ny politisk prosess, få iverksatt Mitchell-komitéens anbefalinger (inkludert utplassering av observatører), og for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Målsettingen er fred og sikkerhet for både israelere og palestinere, i hver sin stat. Det største ansvaret ligger imidlertid på partene selv. Fred i Midtøsten vil kun være mulig hvis partene er villige til å ta de nødvendige skritt, som vil måtte innebære innrømmelser og politiske belastninger for begge sider.
Med vennlig hilsen
Nils Ragnar Kamsvåg
Avdelingsdirektør