Da bladet ble startet høsten 1982, kalte jeg det Fredsstikka, med undertittelen "informasjons- og kontaktblad for grasrota om fred og nedrustning". Det var etter de to store fredsmarsjene 1981 og 1982 mot atomvåpen i Øst og Vest, da fredsbevegelsen omfattet millioner av mennesker over hele verden som protesterte mot supermaktenes nye atomvåpen. Medarbeidere de første par-tre årene var to medlemmer av Sandefjord Fredsgruppe, Anne-Bjørg Celius (illustrasjoner) og Jørund Holst-Hansen (lay-out, militærnektersaker og regnskap). Etter at de av ulike årsaker sluttet, drev jeg bladet alene.
Nettverkstanken var fra første øyeblikk både klar og en drivkraft. De norske fredsorganisasjonene var ikke bare svært ukjente for folk flest. De jobbet stort sett hver for seg og visste lite om hva de andre drev med. Slik ble det mye dobbeltarbeid. Jeg mente derfor aty det måtte være behov for et blad som kunne informere om samtlige, - på tvers av organisasjonene. Slik ble Fredsstikka på sett og vis et "reklameblad" for alle organisasjoner, grupper og enkeltpersoner som bidro med ´tanker, ord og/eller gjerninger´ i den hensikt å skape en bedre verden.
Mitt motto var - da som nå - at ´ingen sak er for liten, ingen sak er for stor´. Ett menneske eller liten gruppes innsats for en bedre verden var og er fortsatt like viktig for verdensfreden som en stor, verdensomspennende kampanje!
Et annet motto tok jeg fra John Lennons kone Yoko Ono: ´Peace is total communication´. Det ble derfor viktig ikke bare å finne ut av hva som skjedde her i Norge, men også i andre land. Som tidligere reiseleder i mange land var jeg så heldig å ha lært mange språk. Dette gjorde meg i stand til å ta og opprettholde kontakt med fredsaktivister i andre land, lese deres fredsblader og viderebringe informasjon jeg mente var relevant for vårt eget arbeid.
Etter at supermaktene USA og Sovjetunionen kom sammen og forhandlet bort 80-årenes atomvåpen, og Berlinmuren falt, skrumpet fredsbevegelsen hurtig. De fleste trodde - helt feilaktig - at jobben var gjort. At verden nå var trygg. Fredsstikkas abonnenter ble borte. I 1991 hadde jeg valget mellom å legge ned, fortsette eller starte noe nytt. Jeg valgte en kombinasjon av de to siste og gikk løs på fortsettelsen: LINK - Nettverk for Globalt Fellesskap. Tanken var å fortsette nettverkvirksomheten, men nå på bredere basis; fred og miljø, menneskerettigheter, solidaritet m.m.m.
Mange organisasjoner merket på denne tiden også frafallet av medlemmer. De fikk vanskeligheter med å opprettholde sine medlemsblader. Etter avtale ble jeg enig med Kvinner for fred og Norges Fredslag om å inkludere deres medlemsblader "NYTT fra KFF" og "Fredsviljen" i det nye LINK. I tillegg fortsatte LINK som koordineringsorgan for Nordiske Kvinners Fredsnettverk, et nettverk opprettet på FORUM ´88 i Oslo, der 10 000 kvinner fra hele Norden var samlet i en uke for å vise hva kvinner gjør og kan.
Tiden etter Murens fall i 1989 og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble ikke så fredelig som vi først hadde håpet på, med nye kriger, nye flyktningestrømmer og visse steder økende rasisme og rent utav nazisme. Men samtidig begynte folk å trekke mer sammen. Internett gjorde det mulig å samarbeide raskt og bredt over alle landegrenser, og vi fikk vellykkete kampanjer som f.eks. Landmine-kampanjen, den Internasjonale Domstolen i Haags fordømmelse av atomvåpen som ´illegale´, den pågående Skatt for fred-kampanjen som samler stadig flere medlemmer i stadig flere land, kampanjen Slett U-landsgjelda osv., osv.. Det ble mer enn nok å skrive om, og informasjonsstrømmen ser bare ut til å øke på...
Etter at jeg la ned papirutgaven av LINK og opprettet egen hjemmeside, har jeg - foruten nytt stoff - begynt å legge ut noen av artiklene fra Fredsstikka/LINKs papirutgave 1982-2000. Flere vil komme etter hvert som jeg får tid og - ikke minst lærer meg dette for meg nye mediet. Gode råd, tips og positiv kritikk og konkret hjelp med sidene, mottas derfor med stor takk, likesom bidrag (artikler, fakta-informasjon, leserinnlegg m.m.) til innholdet!
Bli deltaker, istedenfor bare tilskuer!
/"/">[email protected]
Med fredelig hilsen
Tulle Elster
Bentserødveien 95 - N-3234 Sandefjord
Telefon & fax: +47 33 47 38 75
For den som bryr seg om framtida, som bestemmes av det vi samlet gjør i nåtida, er LINK mer enn "bare" et blad:
* LINK er først og fremst et redskap - for deg som vil vite, - og for deg som vil handle...
* LINK bringer artikler om og analyser av viktige saker som skjer i verden; på godt og vondt...
* LINKs målsetting er å inspirere og engasjere alle som heller vil være aktive deltakere enn passive tilskuere...
* LINK fungerer som bindeledd mellom noen store, og mange små grupper og enkeltpersoner som arbeider for fred, miljø og solidaritet, inklusive deg og/eller din gruppe...
* LINK er et "reklameblad" for freds-, solidaritets- og miljøorganisasjoner - som ofte ikke slipper til, eller også ties ihjel i massemedia...
* LINK har - i den utstrekning plassen tillater det, åpne spalter for alle typer artikler og innlegg som har med arbeid for fred, solidaritet og miljø å gjøre...
* LINK knytter sammen mennesker, grupper og organisasjoner gjennom å beskrive hva den/de enkelte gjør for å forebygge krig, nød og lidelser...
* LINK gir deg navn og adresser på enkeltpersoner, organisasjoner og grupper som du kan kontakte for din egen nettverksvirksomhet...
* LINK trykker gratis annonser om møter og aktiviteter som tar opp spørsmål om fred, solidaritet og miljø...
* LINK, som i 1999 utkommer med sin 17. årgang, er et totalt uavhengig privat, ideelt blad som drives avundertegnede alene uten andre inntekter enn abonnementsavgiftene og den støtte den enkelte leser måtte gi.
Inntektene går i sin helhet til trykking, porto og andre utgifter i forbindelse med utgivelsen.
