"Lederne lyver fortsatt. Krigen i Tsjetsjenia kommer til å få uante konsekvenser for samfunnet. Russland ruller snart bakover mot en politistat. Dette tilbakeskrittet er farlig, ikke bare for Russland, og ikke bare for dere som nære naboer, men for hele den nye demokratiske rettsorden i verden."
Det sa Russlands fremste menneskerettighetsekspert, Sergei Kovaljov til Sveriges Radio i mars 1995, etter at han kom tilbake fra Tsjetsjenia, som han var utnevnt til ombudsmann for av Dumaen. Han hadde da sittet 30 døgn i en kjeller midt i Grosny mens russerne bombet byen tilbake til stein-alderen.
Både fra sitt kjellerhull og etter at han kom tilbake, har han, med større eller mindre hell, forsøkt å nå frem med budskapet om russernes grove brudd på såvel Geneve-konvensjoner som Menneskerettighetene generelt og tale Russlands regjering til rette.
Russlands håndtering av gissel-dramaet i Piervomoiskaya i Daghestan i januar i år (1996) ble dråpen som fikk begeret til å flyte over. Kort etter trakk han seg fra sin stilling i protest, en stilling han tiltrådte i oktober 1993.
Her følger hans avskjedsbrev til president Jeltsin, offentliggjort i International Herald Tribune 30. januar i år (1996):.
Ingen trodde at Russlands vei til frihet skulle bli lett. Mange vanskeligheter var åpenbare fra starten av. Andre dukket uventet opp. For å overvinne dem, måtte vi alle - regjeringen, samfunnet, hver og en av oss - ta vanskelige og av og til tragiske avgjørelser. De viktigste forventningene folket hadde til deg, var en vilje til forandring - og ærlighet. Særlig ærlighet.
Gjennom å velge deg, så Russland ikke bare en politiker som sto parat til å nedbygge den tidligere statsstrukturen, men en person som virkelig forsøkte å forandre seg selv, sine idéer, fordommer og måter å utøve sin makt på. Du overbeviste mange - meg selv inklusive - om at humane og demokratiske verdier ville bli grunnlaget for våre liv, vårt arbeid og vår politikk.
Vi var ikke blinde. Vi la merke til at du bevarte de typiske trekkene fra en kommunistpartisekretær i din oppreden. Men hele Russland, som et menneske som anstrenger seg for å bli kvitt et alvorlig handikapp, kjempet med seg selv. Selv om vi ikke elsket deg, forstod vi deg. I de siste årene har du imidlertid, selv om du fortsatt proklamerer din levende hengivenhet til de demokratiske idealer, først langsomt og så stadig hurtigere, endret regjeringens kurs. Nå forsøker din egen regjering å snu landet i en retning som er diamentralt motsatt av det som ble proklamert i august 1991.
Grunnloven av 1993 overførte enorm makt til presidenten
Fra slutten av 1992 - om ikke før - har du gjennomgående tatt avgjørelser som, istedet for å styrke det demokratiske rettssystemet, gjenopplivet det bryske og umenneskelige statsmaktsmaskineriet som hever seg over rettferdighet, loven og individet. Grunnloven av 1993 overfører enorm makt til presidenten, men den stiller også enorme ansvarskrav til ham: som garant for borgernes fri- og rettigheter, ivareta deres sikkerhet og beskytte lov og orden i landet.
Hvordan har du utført disse plikter?
Du har praktisk talt stanset den juridiske reformen som skulle skape en rettferdig administrasjon uavhengig av andre grener av regjeringen. Du har høylydt erklært krig mot organisert kriminalitet. For å gjennomføre dette har du gitt ekstraordinær, ekstrajudisiell makt til sikkerhetsministeriene.
Resultatet?
De kriminelle fortsetter å herje fritt, mens lovlydige borgere utsettes for overgrep fra uniformerte styrker uten å oppnå den trygghet de var lovet.
Du har uttalt at ditt mål var å bevare og styrke Russlands føderale territoriale integritet.
Resultatet?
En skamfull og forfusket borgerkrig som har rast i Nordkaukasus i over et år.
Alle militære reformer blokkert
Under dekke av å styrke Russlands forsvar har du blokkert alle militære reformer som kunne ha gitt Russland en effektiv moderne armé.
Resultatet?
Økende forsvarsutgifter og en økning i antall generaler som grenser til det uanstendige.
For å rettferdiggjøre deres eksistens er verneplikten forlenget og mulighetene for utsettelse av militærtjenesten er avskaffet. Soldater som offiserer er fattige, fillete, sultne og underkuet, og overgrep og korrupsjon, med lange tradisjoner i vår armé, er like fremherskende som før. Ikke overraskende skyr titusenvis av unge menn denne middelalderske tjenesten som pesten.
Du snakker om en åpen politikk, om gjennomsiktighet og offentlig ansvar samtidig som du underskriver hemmelige dekreter som angår statens viktigste saker. Du skaper lukkete institusjoner og hemmeligstempler stadig mer informasjon om regjeringens arbeid og rikets tilstand. Presidentielle avgjørelser skjer nesten på samme bakromsmåte som under Politbyråets tid. Det er ingen hemmelighet at du er økende avhengig av sikkerhetstjenesten og deres hemmelige informasjonssystem. Er du da ikke klar over hvor upålitelig og tendensiøs denne informasjonen er?
Lydig redskap for makthungrige personer
Drivkraften i din personalpolitikk blir tydeligere for hver dag som går. I begynnelsen var det noen få kompetente, ærlige mennesker i kretsen rundt deg. Men du hilste også entusiastisk velkommen individer hvis eneste kvalifikasjoner bestod i personlig lojalitet til deg selv. Gradvis har slik lojalitet blitt ditt fremste krav når du rekrutterer medarbeidere, akkurat slik det var under kommunistpartiets storhetsdager.
Du startet din demokratiske karriere som et kraftfullt og energisk korstog mot offentlig bedrageri, men du ender som et lydig redskap for de makthungrige personer du omgir deg med.
Du sverget å danne en regjering av og for folket, men har istedet bygget en byråkratisk pyramide over og imot folket. Mens du har avvist alle demokratiske verdier og prinsipper fortsetter du å bruke ordet "demokrati", slik at naive mennesker kanskje tror at det fremdeles er "demokrater" som styrer i Kreml.
Din politikk har kompromittert selve ordet, og hvis demokrati en dag blir innført i Russland (og det tror jeg), vil det ikke bli på grunn av, men til tross for deg.