Til de Forente Nasjoners
Utdannings og Vitenskapsorganisasjon (unesco).
Dear Sirs,
Vi, 817 lærere i en liten kullgruveby kalt Antratsit, i Lugansk-regionen i Ukraina, søker FNs beskyttelse og appellerer om hjelp. Vårt brev er et desperat rop fra lærere som er ydmyket både fysisk og moralsk. Vår situasjon er desperat og vi har mistet alt håp om forbedring.
Kullgruvedrift er byens ledende industri, og dens suksess og feilgrep berører livet til alle byens familier. På grunn av regjeringens umenneskelige økonomiske politikk, befinner de fleste av Antratsits bedrifter og kullgruver seg i en dyp krise som gjør at kommunekassen (inklusive penger til utdanning) er tom. Alt henger sammen, og derfor befinner alle sider ved vårt samfunn seg i dag i dyp depresjon.
Byens økologiske og hygieniske tilstand er forferdelig.100 000 innbyggere i Antratsit er truet av epidemier av tuberkulose, difteri, hepatitt A og andre infeksjoner vi aldri før har hørt om og som nå topper seg. Statistikken, bare siden januar 1995, er skremmende:
Hepatitt A: 362 tilfeller, bare i november er 86 tilfeller registrert.
Difteri: 54 tilfeller, hvorav to døde.
Tuberkulose: 36 tilfeller.
Det er forbudt å drikke ukokt vann på grunn av forurensing. Mat som er til salgs på det lokale marked er også infektert, og det finnes ingen kontroll- eller garantiordninger. De lokale myndigheter registrerer bare epidemiene som et faktum uten å gjennomføre preventive tiltak.
Den siste tiden har dødsfrekvensen økt betydelig. Det er også en markert økning av kriminaliteten. Undergrunnsvirksomhet og mafiastrukturen råder over alle sider av livet i byen vår. Levevilkårene til majoriteten av innbyggerne er uutholdelige. Vi bor i iskalde hus, ofte uten elektrisk lys, vann og gass. Våre studenter og våre egne barn går ofte sultne.
Barnetiggere er blitt et massefenomen. Ifølge Ukrainsk lov er utdannelsen i Ukraina gratis. Alle skolene i Antratsit er statsstyrte. Men statens utdanningssystem i vår by er på randen av kollaps. Elevenes lærebøker og litteratur om utdannings-metoder er foreldete. Våre lærere er fratatt enhver mulighet til å lese aviser og til å kjøpe de bøker de trenger for å øke sin profesjonelle kompetanse.
Våre lønninger har alltid vært minimale siden "reformene" satte inn. Nå tilsvarer de $50 i måneden. Denne summen (dersom den var blitt regelmessig utbetalt) dekker ikke engang det minimale av våre nødvendige behov.
Loven om utbetaling av lønninger brytes systematisk. De lokale myndighetene som har med utdanning å gjøre unnlater å betale våre lønninger i tide. Vi har ikke mottatt lønn siden september 1995.
Lærernes arbeid er underlagt en skamløs eksploatering. Prisene øker hver dag og følger på de fleste sosiale områder verdensprisene. Lærernes lønninger etes opp av inflasjon.
Til tross for alle disse fakta, går vi hver dag til skolen og fortsetter å undervise våre elever uten betaling. Vi kan ikke gå imot vår samvittighet og forråde vår oppgave som er å oppdra og undervise våre elever.
Men den menneskelige energi er ikke ubegrenset. Våre gjentatte appeller til lokale, regionale og statligemyndigheter har vært nytteløse og uten effekt. Menneskene i vår by lider av en anti-nasjonal statspolitikk i vår region. Vi er vår nasjons "stebarn". Vår rett til liv, til arbeid, til utdanning, til sykeforsikring, til pensjoner (som vi tidligere hadde) krenkes.
De fleste av de 817 lærerne i Antratsit lever på randen av fattigdommen. 15 000 av våre elever holder på å miste selve grunnlaget for sin fremtid.
Antratsits Skole Nr. 5 er medlem av de assosierte UNESCO-skolene i Ukraina. Det er derfor vi henvender oss til dere for å søke forståelse og assistanse i våre anstrengelser for å endre situasjonen til det bedre for alle mennesker i vår by, inklusive lærerne.
Hvis det er mulig, vær så snill, send en observatør, en ekspert, som kan bekrefte ovennevnte fakta, - og offentliggjør vårt brev.
Dette brevet ble antatt på Lærernes konferanse der 350 av byens lærere var representert.
Med vennlig hilsen og håp,
lærerne på skole nr. 5
på vegne av alle lærerne i Antratsit.
P.S. Brevet, her oversatt fra engelsk til norsk av T. Elster, fikk de aldri svar på... Istedet satte LINK, Nordiske Kvinners Fredsnettverk, Norges Fredslag m.fl. igang en aksjon for å avhjelpe situasjonen. Den pågår fortsatt - i år 2000..