Hilde Viker Berntsen og Marianne Fresjarå tilbragte påsken 2001 i Ukraina. Vi bodde hos Natalie Skyba som er engelsklærer og medlem i organisasjonen "Kvinner for Fred" i Antratsit. Hun er en utmerket representant for den Ukrainske gjestfriheten.
I dette sammendraget fra oppholdet vil vi prøve å sette søkelyset på våre to barnehjemsprosjekt Petrovska og Barnehjem nr. 15.
Besøk på barnehjemmet i Petrovska 9/4 – 11/4
Kontroll av Petrovskas regnskap og barnehjemmets forhold til myndighetene
Alle kvitteringer og sjekker gjennomgås av Petrovskas regnskapsfører, og for øvrig av skolens selvoppnevnte kontroll-komité.
Bestyrer Vladimir Pashkov forsøker å skaffe kvitteringer så langt det er mulig. De fleste av hans innkjøp blir imidlertid gjort på markedet, hvilket vil si at han normalt ikke mottar kvitteringer. Han sørger selv for å holde en kontroll med hva han kjøper, og fører alle beløp inn i en egen bok. Ved større investeringer evt. utbedringer på bygningene osv. skal han sørge for kvitteringer.
Det er vanskelig for Vladimir Pashkov å sette penger i banken., eller bruke mye penger åpenlyst. Registreres pengene (evnt. settes i banken), vil han måtte betale minst 20% av dem i skatt. Hvis gavene gis direkte i form av naturalia, er dette ikke noe problem.
Vil myndighetene bidra med mindre penger på grunn av støtten fra Fredslaget?
Ja, bestemt! Etter å ha trukket de nevnte 20% vil dessuten sannsynligheten for at myndighetene putter pengene i egen lomme være stor. Hvis pengene blir satt på konto vil det registreres at barnehjemmet allerede har fått nok penger. De statlig avsatte midlene til drift av barnehjemmet vil da bli brukt på andre barnehjem i regionen, evt. tar tjenestemennene pengene og putter dem i egen lomme…
Konklusjon: Vi blir enige om at vi skal få en kopi av listen han fører over innkjøp, og at dette er tilstrekkelig for oss.
Det er vigtig at medlemmer av Fredslaget er til stede hvis det skal foretas større investeringer. Vladimir Vashok understreker at dette er nødvendig for at vi skal oppretholde troverdigheten til ham.
I regnskapene bliver det notert at alt som mottas fra Norge er pr. naturalia. Vi gir Vladimir Pashkov hele beløpet i US dollar, slik at han selv kan disponere over pengene som veksles fortløpende ved behov.-
Behov
Petrovska ligger svært isolert. Minibuss er derfor et behov. Pris er undersøkt: Ny = 6500 $ Brukt = 3500 $
Pashkov har en ide om at bussen kanskje kunne leies ut til andre institusjoner og private, og på denne måten være selvfinansierende.
Det er behov for medisinsk utstyr: Blodtrykkmåler, stetoskop. Behovet for medisiner og briller er prekært. Avlusningsmidler er dyre og det er virkelig behov for mengder av dette! Ellers er behovet som det tidligere har vært: Alminnelig drift av barnehjemmet, klær, skolemateriale, utbedringer av bygningsmassen osv.
Den økonomiske situasjonen på barnehjemmet pr. i dag
Den tidligere ordningen med å få varer pr. naturalia fra firmaer som skyldte staten penger er ikke aktuell. Pashkov handler nå direkte med de pengene som vi gir ham.
Lærerne får for tiden utbetalt faste lønninger. Generelt i Ukraina er lønningene de samme som for flere år tilbake, mens prisene/ inflasjonen er galopperende. Det påstås at prisnivået er ca. 3 ganger så høyt som for 1 år siden. (matvarer).
Kostnad pr. barn
Mat til et barn koster 5 grivna (10 kroner) pr. dag.
Maten blir kjøpt på anbud. Dette organiseres av myndighetene, som også bidrar mye bedre med penger til mat nå.
Myndighetene bidrar med 30 grivna (60 kroner) til klær pr. måned.
Personalet
Barnehjemmet sysselsetter til sammen 55 årsverk.
Av disse finnes det en psykiater, en klinisk lege og en helsesøster. Stedet har 27 logopeder.
Bygningsmessige utbedringer
Det råder for tiden nokså bra forhold med hensyn til elektrisitet og vann. Det meste av det gamle ubrukelige rørsystemet har nå blitt skiftet ut. Det gjenstår likevel en mengde arbeid med hensyn til utbedringer av sanitære forhold.
Støtte fra andre organisasjoner
Bestyreren har tatt kontakt med en rekke organisasjoner for å søke om hjelp. Dette dreier seg både om ukrainske og internasjonale organisasjoner. Petrovska er nå å finne i et slags register over institusjoner som søker om humanitær støtte fra veldedighets-organisasjoner. De har ennå ikke mottatt noen positive svar.
Det har kommet noe hjelp fra den østeriske NGU Das Land Steiermark. (Dette er uavhengig av det tidligere nevnte registeret). Fra dem fikk barnehjemmet bl.a. åtte symaskiner, en institusjonsvaskemaskin og sengetøy.
Barnehjemmet har dessuten hatt besøk av en dansk kristen evangeliseringsgruppe; "A word of life". Disse var til stede under påske- og julefeiring forrige år.
Barnas familiebakgrunn og deres forhold til barnehjemstilværelsen
Det er totalt 230 barn på Petrovska i dag. Av disse er 50 fullstendig foreldreløse , mens alle har en eller annen form for omsorgsvikt og kommer fra ubemidlede hjem med store sosiale problemer.
Normalt skal de barna som har slektninger sendes hjem på helgebesøk. Ofte er dette dramatisk: Foreldrene har gjerne rusproblemer, mor er ofte prostituert osv. Barnehjemmet har vanskeligheter med å kontrollere hjemmebesøkene. Det hender at barna kommer tilbake til barnehjemmet med lus, smittsomme sykdommer og opplevelser som er vanskelige å bearbeide. Ofte ønsker ikke barna selv å dra hjem. Det har skjedd flere eksempler på alvorlige overgrep. Et eksempel er en 13 år gammel pike som ble voldtatt og grovt mishandlet under morens oppsyn ved juletider. Onkelen, som også styrer morens prostitusjon, var indirekte ansvarlig for denne handlingen. Jenta har helt siden hun var 5 år blitt seksuelt misbrukt under onkelens kontroll. Det har også hendt at moren selv har tilbudt menn datterens seksuelle tjenester i bytte mot en flaske brennevin.
Piken hadde et langt sykehusopphold for å kurere de fysiske skadene etter overgrepet i julen.
Hun tillates ikke lenger å dra hjem på helgebesøk.
En 12 årig pike har selv kommet ved eget initiativ til barnehjemmet. Moren er alkoholiker, faren døde da piken var 7 år. Piken rømte fra moren i høst. I to år forsømte hun all skolegang. I løpet av et halvt år på Petrovska har hun allerede tatt igjen denne lærdommen, og hun er en av de beste elevene i sin klasse. Moren vet ikke at hun oppholder seg på Petrovska.
Flere av barna bliver plukket opp av personalet fra gaten. Enkelte barn har selv rusproblemer. Som oftest dreier dette seg om sniffing. Det hender at disse forsøker å rømme fra barnehjemmet. Ofte bliver de funnet i huler eller på andre gjemmesteder.
To barn som vi tilbragte en hel dag sammen med sier at de har det bra på Petrovska. De sier at de føler seg hjemme her, men at de savner "hjertet". Noe som betyr noe sånt som at de savner personlig voksenkontakt som kan gi tilstrekkelig omsorg og nærhet for hvert enkelt barn. De liker lærerne sine, men har ikke særlig personlig kontakt med dem. De nevner likevel at de kan snakke med bestyreren om sine problemer. Dessuten kan enkelte av sosialarbeiderne som er ansatt på kveldstid være gode å trøste seg til.
Barnas fysiske tilstand
Alle ukrainske barn får ved fødselen, i likhet med norske barn, en tuberkulosevaksine. Vaksinen blir imidlertid normalt ikke fornyet.
Pashkov opplyser under vårt møte at ingen på barnehjemmet for tiden har tuberkulose. Det bliver hvert år tatt piquet-prøver. Piquetprøvene bliver ytterligere fulgt opp med røntgenundersøkelser hvis piquet gir indikasjoner på tuberkulose.
To dager senere (under vårt besøk): Krisealarm: 40 av barna har alarmerende store piquet-arr. Det er mistanke om at de har en begynnende tuberkulose. Sykdomsforløpet kan stoppes på et tidlig stadium ved hjelp av medisiner.
Hva slags fremtid har disse barna?
Slik forholdene er i Ukraina i dag, er barnehjemsbarna svært stigmatiserte. Når de er ferdig med ungdomskolen, og forlater Petrovska i en alder av 16 år, har de muligheter for ytterligere å sendes på en internatskole for å læres opp til å bli "arbeidere". Trolig vil de likevel ikke få arbeid etterpå fordi de så absolutt befinner seg bakerst i arbeids- og velferdskøen. Hvis de er heldige kan de oppnå en pensjon på 25 grivna (50 kroner) pr. måned i uførepensjon. Barnehjemmet har ingen oversikt over hva som skjer med barna etter endt skolegang. Kun enkelte av de som har lykkes i livet har henvendt seg til barnehjemmet i ettertid for stolt å vise hva de har prestert. Man vet at mange havner på gata der de livnærer seg ved prostitusjon, kriminalitet osv.
Ofte kan et barnehjemsbarns drøm ligge i en gang å bli adoptert bort. På Petrovska er barna i aldersgruppen 6-16 år, og deres alder utelukker derfor at noen vil adoptere dem.
Barnehjem nr.15
"Jeg vil igjen takke Dem for den hjelpen De har ytt for skolegang og den materielle situasjon for våre små barn. Takket være Dem har de blitt gladere, kvikkere, mindre utsatt for sykdommer, de har nå alt som trengs for å ta vare på den personlige hygienen."
Bestyrer for barnehjem nr. 15, Nina Morgun i brev til Norges Fredslags kvinnegruppe v/ Betty Nicolaisen. 15.04.01
Barna
Barnehjem nr. 15 er en institusjon for barn fra 1 til 6 år. Da vi besøkte barnehjemmet for 1 år siden var antallet barn 51. I dag har dette antallet økt til 72 barn. 47 av disse barna bor fast på barnehjemmet. Deres foreldre er enten døde, prostituerte, narkomane eller kan på grunn av andre årsaker ikke ta hånd om sine barn. 25 av barna reiser hjem til sine familier i helgene og i ferier.
Barna kommer til barnehjem nr. 15 fra ulike instanser. Noen blir forlatt på sykehuset og tilbringer sitt første leveår der, før de kommet til barnehjemmet. Noen blir funnet på gata og bragt til et midlertidig barnehjem før de kommer til nr.15.
Grupper
Barna er delt inn i grupper på ca. 12 barn. Disse barna spiser sammen, sover sammen og tilbringer det meste av tiden sammen.
Frivillige
Antratsits sykepleiestudenter stiller opp som frivillige hjelpere på barnehjem nr. 15. Tre dager pr. uke er de tilstede. En dag hjelper de barn som sliter med ulike fysiske plager og to dager stiller de opp for dem med mentale problemer.
Sykdommer
Barna på barnehjem nr. 15 sliter med ulike sykdommer. Vi ble fortalt at de hadde hjertesyke barn der og at to barn hadde deformasjoner i skjelettet som følge av skade under fødselen. Byens psykolog testet barna og kom frem til at 15 av 16 barn hadde kognitive problemer. Dette handlet om alt fra læreproblemer og konsentrasjonssvikt til større mentele svikt.
Siden sist hadde de etablert en egen sykestue på barnehjemmet. Dette forhindret at barna ble innlagt på sykehus det siste året. De har ansatt en lege og en sykepleier.
Det er svært tungvint for dem om barn blir innlagt på sykehus. De ansatte må selv bringe mat (evt. gi mat), komme med medisiner osv. til sykehuset. Da barnehjemmet heller ikke har egen bil er det krevende om de innlegges. Det er bl.a. midlene fra våre givere som har bidratt til å realisere denne sykestua.
Adopsjon
Vi ble informert om at tre barn er adoptert fra Barnehjem nr. 15 på 2 _ år.
Økonomisk situasjon
Lønninger, strøm og vann dekkes av myndighetene. Disse midlene fikk vi inntrykk av kom mer regelmessig nå enn ved tidligere besøk.
Vi ble forklart at et barns behov for mat er 6 grivna(12NOK) pr. døgn, mens de får 3,5 grivna pr. barn pr. døgn fra myndighetene. Det ble derfor presisert at den norske pengestøtten kom godt med.
I tilegg til vår støtte har Barnehjem nr. 15 kontakt med flere private aktører. En lokal bank har gitt div. medisinsk utstyr og en fabrikk har kommet bl.a. med sukkervarer og godteri. Andre organisasjoner får de derimot ikke hjelp fra.
Behov
Direktør Nina Margun satt stor pris på pengegavene som de har fått. Hun presiserte også at barneklær, sko, støvler, leker m.m var til stor nytte for dem. Den norske kvaliteten er bedre enn den ukrainske, tross at det de får er brukt. Et enormt byråkrati gjør det vanskelig for dem og motta store kvantum om gangen og vi vil derfor prøve å sende enkeltesker. For mer informasjon kontakt en av kontaktpersonene på siste side.
En konklusjon
Dette var et løsrevent streif fra vårens møte med Vladimir Pashkov fra Petrovska, Nina Margun fra Barnehjem nr. 15 og andre av våre bekjente i Lughansk regionen. Konklusjonen er at situasjonen i Ukraina generelt er forverret.
En tilreisendes første møte med landet er den etter hvert velfungerende flyplassen Borispol i Kiev. Etter 30 minutter i bil når man hovedstaden der mye har skjedd på 1,5 år: Kiev er i ferd med å nå internasjonal storbystandard. Det er en enorm byggeaktivitet, og en mengde utenlandske storkonserner er i ferd med å etablere seg i byen. (McDonalds, Nestle..osv)
I løpet av få år opplever Kiev en økonomisk vekst. Dette har desverre få eller ingen økonomiske og sosiale ringvirkninger for resten av landet. Jo lengre mot øst fra Kiev man fjerner seg, jo strammere blir lukten av fri kloakk i gatene og jo større bliver forekomsten av overstadig berusede menn ved gatenes grøftekant. Landets generelle økonomiske nød er påfallende. Det er lett å komme med en beskyldning om at Kievs vekst må skje på¨bekostning av landets rurale områder. Landet opplever en gjennomgående økonomisk krise, der økonomisk satsing kun skjer i hovedstaden. Selvfølgelig kan det argumenteres for denne prioriteringen, fordi omverdenen på dennne måten vil fatte interesse for å investere i Kiev, noe som også på lengre sikt kan gi avkastning for resten av landet. Men dette vil ta tid – trolig generasjoner.
Den primære årsaken til at situasjonen er så kritisk, er en altomfattende korrupsjon. Ukraina regnes for et av verdens desidert mest korrupte land. Korrupsjon finnes på alle nivåer i byråkratiet som har forgreininger og kontakter til den nyrike mafiaen ("The New Russians"), og på denne måten smuldrer penger avsatt til statlig styring bort, inflasjonen galopperer og de alminnelige borgerne blir stadig fattigere mens få blir avsindig mye rikere.
Folketallet er fallende, gjennomsnittlig levealder er også på vei nedover – nå ca. 60 år, tilfeller av tuberkulose og aids mangedobles pr. år. Dette er en sedvanlig fattigdomsprofil som vi ellers spesielt kjenner fra sentralafrikanske U-land. Ukraina rangeres for tiden som det tidligere Sovetunionens 3. fattigste land.
Midt i denne tilsynelatende håpløse situasjonen ser vi at de to barnehjemmene som vi støtter gradvis har fått det bedre i løpet av de fire årene som prosjektet har pågått. Uten denne økonomiske hjelpen fra Norge ville også deres situasjon vært helt annerledes, og i et samfunn som opplever en slik krise vil denne typen institusjoners skjæbne være uviss. Det er derfor uhyre vigtig at vi opprettholder denne støtten, der faste givere er vår viktigste inntektskilde.
Takk skal dere ha!
Norges Fredslag, Kvinnegruppa
Du inviteres til å hjelpe barnehjemsbarn i Ukraina.
Din støtte vil bidra til å gi disse barna en verdig oppvekst:
NORGES FREDSLAG, Barn i Ukraina
Eikstubben 6B, 1359 Eiksmarka
Gironr. 7877 08 97628
Hvordan det hele begynte + bilder fra barnehjemmet Petrovskoje