Norge har for første gang hilst en sittende president for USA velkommen på offisielt besøk. Våre to land har en lang felles historie, - som dessverre ikke er så uproblematisk og felles som folk flest i Norge gjerne vil tro. I et oppsiktsvekkende antall internasjonale saker reiser kravet om NATO-lojalitet store problemer i forholdet mellom våre to land.
Noen eksempler:
1. Norge har i årevis måttet stemme mot atomnedrustning i FN - i strid med et sterkt folkekrav i den norske befolkning, hvor hele 92% uttaler at myndighetene må sørge for å få i stand atomnedrustning. Ifølge en avtale fra 1968 er atommaktene forpliktet til å forhandle om avskaffelse av alle atomvåpen. USA har konsekvent stemt i mot forslag om å få forhandlingene i gang, men er nå i ferd med å isoleres i dette spørsmålet.
USA gjorde sitt beste for å hindre tilslutning til et forslag som ble lansert i FN høsten 1998 - bl.a. av Sverige og New Zealand - for endelig å få i gang forhandlinger om atomnedrustning, det såkalte"Åttelands-initiativet" (New Agenda Coalition). Under avstemningen høsten 1998 ble likevel Tyrkia det eneste av Nato-landene som stemte sammen med USA.
Denne høsten er forslaget gjentatt, og nå står ikke bare 8, men hele 52, land bak resolusjonen. I år kan en rekke NATO-land, også Norge, komme til å stemme mot USA. Og det skulle virkelig bare mangle!
2. Norge ønsker en internasjonal avtale mot atomprøver, men USAs senat forkastet nylig avtalen om full prøvestans. USA har tidligere sørget for at avtalen uansett ble lite effektiv ved å sette absolutt bom for formuleringer som ville hindre videre atomkappløp gjennom
laboratorieforsøk. Når avtalen nå er forkastet er det en alvorlig og uansvarlig handling. Det er en utfordring til verdenssamfunnet og det fjerner grunnlaget for fortsatt lojalitet mot USA i spørsmål som har med atomvåpen å gjøre.
3. Norge gikk i spissen da 120 land i 1998 vedtok å opprette en Internasjonal straffedomstol (ICC) for å hindre at krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten går straffrie. Dette var en måte å få normene som de allierte, ikke minst USA, praktiserte i rettsoppgjøret med
naziforbryterne i Nürnberg til endelig, etter å ha ligget i dødvanne under den kalde krigen, å bli gjeldende internasjonal norm.
I 1998 sto USA likevel, sammen med land som f.eks. China, Israel, Libya, Tyrkia, i spissen
for de 7 stater som stemte mot en slik domstol.
4. Norge hadde en ledende rolle i arbeidet med å få en traktat om forbud mot anti-personellminer. Traktatteksten mot denne våpentypen ble forhandlet frem i Oslo i 1997. USA motsetter seg avtalen, uthuler den og utsetter iverksettelsen, bl.a. i Norge.
5. Traktater mot militær anvendelse av verdensrommet og ABM, Anti Ballistic Missile-traktaten (som setter forbud mot å bygge anti-rakettforsvar) er ordninger som USA ikke lenger vil etterleve. Man kan ha sine meninger om avskrekkingens perverse logikk, men avtalene er tross alt svært viktige for å sikre stabil avskrekking og hindre videre våpen- og atomkappløp.
USA søker nå å få en svak russisk ledelse presset til å gi etter og bli løst fra sine ABM-forpliktelser. Det vil ikke gi gevinst i form av sikkerhet, men rikelig av muligheter for USAs militærindustri. USAs militære utviklingsprosjekter er allerede på full kollisjonskurs med internasjonale avtaler.
Norges Fredsråd mener det er viktig at folk i Norge er klar over disse forholdene, og har satt i gang en opplysningskampanje som også retter seg til det norske Amerika. Vi håper statsminister Bondevik i sine kontakter med USA også tar kraftig til orde mot USAs linje i disse sakene, hvor det er åpenbart at amerikansk våpenindustri fremmer egne kortsiktige interesser fremfor USAs og verdens sikkerhet. At militærvesenet er under demokratisk kontroll er et primært krav til land som vil være med i NATO.
Med eksemplene ovenfor må det være lov å spørre om USA selv er kvalifisert til å være medlem av NATO?
Fredrik S. Heffermehl, styreleder i Norges Fredsråd
Relaterte linker:
NAC - UN New York (resolusjonen om atomforhandlinger i FNs første komité) : UN website
http://www.un.org/ga/54/first/first.htm