Til deg, alle levende veseners Gud, alle verdeners og alle tiders Gud, retter jeg min bønn. Du har ikke gitt oss hjerter for at vi skal hate hverandre.
Hjelp oss, så ikke bagatellmessige forskjelligheter som skiller de atomer som kalles mennesker, blir årsak til hat og forfølgelse:
Forskjell i klærne som dekker våre skrøpelige legemer, forskjell i våre utilstrekkelige tungemål, i våre narraktige skikker, i våre ufullkomne lover, i våre tåpelige meninger ... alle disse ynkelige små forskjelligheter som vi legger så stor vekt på, men som i dine øyne er så uvesentlige.
Hjelp oss til å avsky tyranni over menneskesjeler i like høy grad som vi avskyr røveri og vold. Og hvis begrepet krig ikke kan utryddes, hjelp oss, så vi i det minste ikke hater hverandre i fredstid.
La oss heller bruke tiden til, på tusen tungemål, med en og samme følelse, fra Siam til California, å lovprise deg, fordi du i din godhet har skjenket oss det korte øyeblikk som kalles livet.
Fra Voltaire: "Avhandling om toleranse", oversatt av Fridtjof Dahl, Askehoug & Co. Forlag 1949.